Akerselva er helt rå! (Oslo)

Borgny grubler. Akerselva er så fin, og den går nesten gjennom hele Oslo. Tenk at elva har vært her i mange tusen år. Den var faktisk vært her lenge før menneskene kom til Norge. Pappa sier at elva gjorde at menneskene kunne fiske laks og få vann til gårdene sine slik at dyra og plantene kunne få vann. Borgny lyser opp. Naturfaglæreren hennes fortalte at vann er nøkkelen til alt liv. Hadde vi ikke hatt vann, så hadde vi ikke hatt planter, dyr eller mennesker. Kanskje det ikke hadde bodd mennesker i Oslo om ikke Akerselva hadde vært her. Hun ser på pappa som nikker og fortsetter. «Senere så lærte menneskene å kontrollere vannet slik at de kunne bygge fabrikker langs hele elva. Borgny sprudler! Elva ga Oslo liv, den ga folk en jobb og en plass å bo. Akerselva er helt rå!

Borgny smatter! Hun er sulten og har lyst på en brødskive med eplesyltetøy. Det er det beste hun vet. «Da er du kommet rett plass» sier Ivar og fortsetter. «På denne fabrikken lager de mel som vi bruker til å lage brød med, og det har de gjort i mange 100 år» Borgny undrer. Da er de sikkert veldig flinke til å lage mel, men hvordan lager de mel? «Først får man hele korn fra bonden. Før i tiden fikk man vannet fra fossen til få to store runde steiner som lå opp på hverandre til å gå rundt, eller rettere sagt, det var bare den øverste steinen som gikk rundt. Imellom steinene var det små rifler og hull der kornene ble knust og ble til mel» fortsetter Ivar stolt. Borgny jubler! Nå gleder hun seg til skive med eplesyltetøy, og det kommer garantert til å smake mye bedre nå som hun vet hvordan melet blir laget. Skal tro hvordan man lager eplesyltetøy?

Borgny freser! Hun studerer statuen med jenta som får vannsprut på ryggen. Det er noen som spruter vann på henne. Jenta gjør grimaser, hever skuldrene og krøller en tå på den ene foten. Hvorfor gjør hun det? Er det noen som er slem mot henne? Fryser hun, eller får hun veldig varmt vann på seg? Borgny ser bort på mor, nesten litt forarget! «Ta det med ro, Borgny. Statuen er laget av en kjent norsk kunstner som heter Arne Vigeland. En kunstner ønsker at vi mennesker skal se på det de har laget og tenke! Noen synes kunst bare er fint å se på, andre blir sinte, lei seg eller begynner å le. Akkurat som deg, Borgny» Borgny er enig. For en flink kunstner. Han fikk Borgny virkelig til å tenke, men hun er fortsatt ikke sikker på hvorfor jenta på statuen reagerer som hun gjør. Hva tror du skjer med jenta?

Borgny hutrer! Det er sommer og sol, men hun fryser allikevel. Det står Nordpolen skole på et skilt, men hun står vitterlig med begge beina godt planta på Sagene i Oslo. Far kommer bort og holder begge armene godt rundt Borgny. «I gamle dager lå dette området nord og helt i utkanten av Oslo. Derfor kalte de også området for Nordkanten. Noen smarte mennesker syntes Nordpolen var et bedre navn, og slik ble navnet til. Her stoppet de reisende med hest og kjerre slik at de kunne få seg noe spise og drikke» Borgny smiler. Det er ikke mange hester her i dag, bare en helt vanlig del av byen. Det er da enda godt. Tenk om skolen faktisk lå på Nordpolen og elevene var pingviner og lærerne skumle isbjørner. Vræææl!

Borgny bader! Ikke på ordentlig, men hun forestiller seg at hun bader og vasker seg med Lano såpe. Hun står på Lilleborg torg og her var det en stor fabrikk som het Lilleborg. De lagde såpe og vaskemiddel til hele Norge. De lagde så god såpe at de ville ha den i utlandet også. «I dag er fabrikkene flyttet ut av Norge og det er bare kontorer og leiligheter igjen» kremter far. Borgny grubler! Tenk så flinke de var før i tiden. De fant opp så mange bra ting vi trenger for å overleve. Ja, for både mennesker og hus må jo vaskes. Men, hvordan lager de såpe? «Såpe er litt som mat, det lages på kjøkkenet med forkle og kjøkkenredskaper, med et hav av oppskrifter å velge mellom. Man trenger et stoff som heter Lut. Det blandes med olje og fett og helt til slutt noe som lukter godt» Borgny smiler! Pizza lukter jo godt. Går det an å lage pizzasåpe, mon tro? «Kanskje det, Borgny» sier far og ler.

Borgny lytter. Hun hører på en guide som forteller om bydelen Sagene. «Akerselva går tvers gjennom Sagene. For litt over 500 år siden vokste Norge og Europa og man trengte mange nye hus. Norge hadde mye skog, men det var tungvint å sage tømmeret. Så fant noen opp en sag som gikk av seg selv ved hjelp av rennende vann, og i Akerselva er det rennende vann» Borgny jubler! Tenk så glade arbeiderne ble da de slapp å sage trærne og tømmeret selv. Nå kunne de nesten bare stå å se på at tømmeret ble saget til planker. Guiden fortsetter å prate. «Langs elva ble det laget over 20 fabrikksager og de trengte mange arbeidere. Her på Sagene lå det flere fabrikker. Arbeiderne trengte hus i nærheten av fabrikkene. De som jobbet der, ble kalt for «Saugerne». I dag ville vi sagt «sagerne», altså de som jobbet på fabrikksagene» Borgny forstår! Fabrikksagene har gitt navnet til bydelen Sagene og mange hus i Norge og Europa er bygd med tre fra disse sagene!

Borgny lytter. Hun står sammen med far og ser på en gammel fabrikkbygning. «Her lagde de maskiner og utstyr til andre fabrikker slik at de kunne lage klær, papir og andre ting. Her jobbet det mange hundre mennesker. Menn og kvinner i alle aldre, til og med veldig mange barn» forteller far. Borgny blir sint! Måtte barn jobbe på fabrikkene før. Må jeg også jobbe på en fabrikk? tenker hun. Hun ser forskremt bort på pappa. «Nei-da, jenta mi. Det var andre tider før. Da var barna populære arbeidere fordi de kunne klatre mellom maskinene og de trengte ikke så mye penger. I dag har ikke barn lov til å jobbe på fabrikker i Norge. De kan gå med avisen eller hjelpe andre med hus- eller hagearbeid, men bare hvis de selv og foreldrene vil» Borgny puster lettet ut. Hun liker å hjelpe bestemor i hagen, og så får hun 20 kroner hver gang som hun legger i sparegrisen sin.

Borgny smiler! Det er så morsomt å gå på tur med familien. Hun lærer så mye. Nå er de kommet til et gammelt og svært hus. «Ser du dette huset Borgny? Det var en gammel fabrikk. Det er faktisk den eldste fabrikkbygningen som står igjen langs hele elva. Her lagde de faktisk papir av klær» sier storebroren Ivar. Borgny funderer! Papir av klær. Hvordan kunne de lage papir av klær? «Det er omtrent som å lage suppe. De hadde en stor kjele hvor de tok klær og filler i små biter. Så rørte alt rundt i gryta til klærne løste seg i lange tråder. De trådene kalles for fiber. Etterpå helte de alle disse fibertrådene utover noen flate plater og lot alt vannet renne av, og vips etter litt tørking var det laget papir». Borgny funderer! Tenk at de vi kan bruke opp igjen gamle klær til papir. Hun håper ikke noen har laget papir av sokkene til bestefar. De lukter ikke godt!

Borgny lytter! Hun står og ser på en statue av fire damer. Hun synes hun kan høre dem prate. «Det er veldig hardt arbeid på fabrikken», sier den første. «og vi jobber hver dag til sent på ettermiddagen» sier den andre. «Vi jobber til og med på lørdager» sier den tredje. «Vi har nesten aldri fri, og vi er veldig slitne» sier den siste. Borgny tenker! De jobber lange dager hele uka, og til og med på lørdager. Hvordan får de tid til å være med familien sin og hvem passer på barna? «Langs elva kom det mange nye fabrikker og mange trengte jobb for å overleve. Fabrikkeierne var ikke alltid så snille, og kommunene hadde ikke barnehager sånn som i dag. Da måtte enten de eldre barna passe de små, eller så måtte bestemor eller andre snille personer hjelpe til» sier mor. Borgny forstår. Statuen skal minne oss om kvinnene som arbeidet på fabrikkene. De er på mange måter helter fordi de startet arbeidet for bedre rettigheter til kvinner.

Borgny måper. For et koselig lite hus. Hun lurer på hvem som har bodd her. «Her har det bodd familier, fabrikkarbeidere og skumle fanger» sier far. Foran huset står det en stor mann i dress. Han ser veldig snill ut. «Hei, mitt navn er Oskar Bråten. Jeg er forfatter og har brukt dette huset som inspirasjon da jeg skrev skuespillet «Ungen». Mange kvinner som jobbet på fabrikkene fikk barn, men hadde ingen familie som kunne passe på barna når de var på jobb. Heldigvis var det mange snille personer som hjalp kvinnene med å ta vare på barna. Hønse-Lovisa var en av de som hjalp til» Borgny skjønner! I dag får alle barn gå i barnehage når mor eller far er på jobb. Det var ikke sånn i gamle dager. Så fint at dette huset kan minne om hvordan livet var for veldig lenge siden.

Borgny spisser ører. Hun hører barn som roper og ler. Hun møter en jente som heter Pernille. «Hei, jeg heter Pernille og går på Sagene skole i femte klasse. Vi har friminutt og leker «kaste på stikka. Vil du være med?» Borgny nikker. Så kjekke og hyggelige barn det er på denne skolen. Hun lurer litt på hvor gammel den er? «Den er veldig gammel. Den første skolen kom for over 250 år siden, men det er ingen som vet hvor den lå på Sagene. På denne skolen har det har vært elever i mer enn 120 år. Ja, men ikke under krigen da. Da var den kaserne for fienden sine soldater og barna måtte lære hjemme i stuene til noen» sier Pernille stolt og fortsetter hviskende til Borgny» Det er til med ungdomsskole her» Borgny leker. Hun hopper og ler sammen med de andre barna fra Sagene skole. Det er ikke vanskelig å få seg nye venner når en treffer sånne kjekke og flinke barn som Pernille.