From Festiviteten to Svanedammen

This building was completed in 1914 after a construction period from 1898. The architect was Kristen Tobias Rivertz. Already from the 1890s, he had specialized in decorated facade architecture, often with hewn stone. The stone was blasted out with black powder to prevent it from cracking, and mainly cut in the Klubba area in the west coast of the city and transported on barges to the harbor where it was then transported to the construction site by horse and cart. Kristiansund Handelsforenings Fond bought the ground from the municipality for 10,000 kroner in 1896, and the deed was issued to Kristiansunds Festivitetslokale a/s. Since the promoters behind the purchase were also members of the gentlemens club Christiansund's Klubselskab, the club was given an exclusive disposal right to the premises after having led a roving existence ever since it was founded in 1788. The building was badly damaged during the bombing of the city in 1940. Among other things, the roof was destroyed and a temporary tarpaulin roof was stretched over the hall and stage. The tarpaulin was of little help when it rained - then brought umbrellas came in handy. Festiviteten currently houses the Opera in Kristiansund until the new cultural center Normoria is completed. If we enter Festiviteten, we find ornamentation in the ceilings, around doors and on pillars. "Here we find a perfect mix of styles from early neoclassicism, via Art Nouveau to Rococo - all in a beautiful combination, but essentially these are Italian-inspired Rococo anchors", the county's building antiquarian Sylthe says. Festiviteten has served many different purposes over the years. Theater, opera and revue performances have been held here as well as national day celebrations, wrestling events and all other kinds of shows. The cinema was also located here, initially. Furthermore, there was a youth club, café, bingo, dance school, fashion shows, church services, funerals, revivals, markets, Christmas parties, school and company parties and carnivals here for over 100 years. In the basement there was a shoemaker's workshop, as well as a detention center with a police station and offices on the floor above. The foyer on the second floor housed Kafè Kristiansund during the war.

I Bræinlunden finner du tre generasjoner Bræin: Christian, Edvard og Edvard Fliflet Bræin. Alle hadde stor betydning for musikklivet her i byen. Den eldste obelisken i lunden er til minne om Christian Bræin som ble født på Fåberg i 1837. Han kom til Kristiansund som organist i 1875 og var kjent som en meget dyktig og komponist. Han spilte også fiolin, dirigerte og arrangerte musikkverk. Han dirigerte blant annet Christiansund Mandssangforening. I 1887 fikk han sønnen Edvard, som du ser på bysten i midten. Han er født i Kristiansund, men gikk i farens fotspor og tok organistutdanning med studieopphold i Oslo, Paris og Italia. Fra 1912 overtok han farens jobb som organist og var selve drivkraften bak dannelsen av Kristiansund symfoniorkester sju år senere. Han tok også initiativet til 4 operaoppførelser i Kristiansund i mellomkrigsårene, alle med lokale krefter. Blant annet Operaen «Orfeus og Euridike» av Gluck i 1928 og den siste før krigen, «Den hvite dame» av Boieldieu i 1937. I tillegg var han en stor samler av folketoner og anerkjent komponist. Melodien til «Sangen til Kristiansund», by-sangen, er tatt fra en av hans komposisjoner. Edvard fikk bare et barn som ble født i 1924 som du ser på den siste bysten. Edvard Fliflet Bræin arvet ikke bare farens navn, men også hans musikalske interesse og talent. Allerede i ung alder trådte han fram med sine egne komposisjoner. Han begynte tidlig å komponere innenfor mange sjangrer, herunder både kammermusikk, symfonier, og ikke minst, de to kjente operaene ”Anne Pedersdotter”, og ”Den stundesløse”.

Kristiansund kunstforening ble ferdig bygd i 1971. Før den tid huset tomten Kristiansund museum, men både bygning og mange museumsgjenstander gikk tapt under bombingen av byen i starten av andre verdenskrig. Kristiansund kunstforening ble etablert i 1883 og er en frivillig organisasjon. Det gjør den faktisk til en av landets eldste kunstforeninger. De arrangerer flere utstillinger i året og ønsker å stimulere interessen og høyne forståelsen for billedkunst og kunsthåndverk. Du ser sikkert også den vakre svanen som ligger så fredelig på nordøsthjørnet av bygget. Den tilhørte i sin tid Svaneapoteket, men da det ble lagt ned i 1993, ble den massive svanen på 200 kilo gitt til Kristiansund kunstforening. Den er belagt med bladgull.

"Men vi som er igjen, skal holde hans Minde høit og rent iblandt os og mane os til al godt Idræt og ædel Daad." Dette ble fremført til minne over Nikolay Hanson den 5. mai 1901. Hanson var født i Kristiansund, og utdannet zoolog. Bautaen ble reist av kamerater som deltok sammen med ham på en engelsk-norsk ekspedisjon til Kapp Adare på Sydpollandet. Det ble også den første ekspedisjon som overvintret. Skuta de dro med het "Sydkorset", og i tillegg til 30 menn var også 90 sledehunder med på ekspedisjonen. Nicolay hadde fugler og dyr som sitt spesialfelt. 10 mann skulle overvintre i prefabrikerte småhus fra Norge, og de regnet med at de ville oppholde seg der i 3 år. Utover vinteren ble Nicolay Hanson syk - beina sviktet og appetitten var dårlig. Man gjettet på at han var rammet av mangelsykdommene skjørbuk og beriberi. Mannskapet ventet på at våren ville komme med fisk og fugleegg, men da våren endelig kom, døde Hanson bare 29 år gammel. Nicolay Hanson var den første som ble begravd i Antarktis.

Steinen er hentet fra fjæra ytterst i bydelen Myra og ble bekostet oppsatt av kommunen i forbindelse med det danske statsbesøket 15. oktober 1992 da dronning Margrethe og prins Henrik av Danmark og kong Harald og dronning Sonja gjestet byen. Avdukingen ble foretatt av dronning Margrethe II, og begge lands nasjonalsanger ble spilt. Mange dansker satte sitt preg på høytideligheten som fant sted etter en lunsj i Festiviteten. Byen var smykket med danske og norske flagg vekselvis langs promenaderuta ned til sundbåten. Bakgrunnen for den danske tilstedeværelsen skyldtes den dansk-norske kong Christian VI Norgesbesøk i 1733. På vei hjem med båt stoppet han i "Lille Fosund», dagens Kristiansund, hvor han ble innlosjert på Innlandet, en av byens øyer. Etter besøket ble det arbeidet for at byen skulle få kjøpstadsrettigheter og 29.juni 1742 undertegnet kong Christian VI det kongelige reskriptet. "Lille Fosund" ble dermed oppkalt etter kongen og fikk navnet Christiansund. Steinen er dekorert med dobbeltportretter av de to regentparene og er signert av de samme. Øivind Hansen som utførte portrettene, var ansatt ved Den Kongelige Mynt i Kongsberg. Parkområdet Kongesteinen står i var offentlig gravsted fra 1838 til1919. "For etterslekten vil den store, grå steinen med relieffene av de to regentparene bli stående som et verdig minnesmerke over dette besøket", skrev redaktør Asbjørn Jordahl i Tidens Krav. "Men det vil være noe langt mer enn det. Det blir det sentrale punkt i den vakre parken i den nye by, reist på ruinene av den gamle som ble utslettet under krigshandlingene. Relieffene vil symbolisere vår tilknytning til vårt naboland og til vårt eget kongehus. At steinen ligger i tilknytning til Olav Vs gate og peker mot minnesteinen for vår Eidsvollsmann, John Moses, vitner om vår demokratiske utvikling og vår sterke konstitusjon som et moderne monarki".

Skulpturen er laget av kunstneren Arne Durban og finansiert av Kristiansund Byselskap. Det var et selskap som bestyrte testamentariske gaver og legater. En av hovedoppgavene til selskapet var utsmykking av parkene i Kristiansund. «Ung pike med fugl» ble også den første skulpturen som ble plassert i Gjenreisningsbyen etter andre verdenskrig.

Skulpturen «Sykkeljenta» er laget av kunstneren Fritz Røed og ble avduket i 1967. Kunstneren brukte sin egen datter, Kristin, som modell. Skulpturen ble innkjøpt som del av utsmykkingen av det offentlige rom i gjenreisningsbyen.

In the summer of 2025, four well-established cultural providers will move into Normoria, the cultural center in Kristiansund. The Opera in Kristiansund, the museum Nordmørsmusea, Kristiansund library and Kristiansund cultural school form the pillars of cultural life in Kristiansund and on Nordmøre. All these actors have long needed premises adapted to their business and close to each other for increased collaboration. The cultural center will connect two of the city's most important landmarks from before and after the Second World War, the old Langveien secondary school and Folkets Hus. In 1959, Folkets hus on Kongens plass was ready for occupancy, and became the first building to break with the historicizing reconstruction architecture. The facility has the characteristic flat roof of modernism, and is built on 3 floors. The main architect was Frode Rinnan. Langveien secondary school was formerly a secondary school in Kristiansund. The oldest part of the building was built in 1924 in neoclassical style, and is one of the few remaining buildings after the bombing of Kristiansund during the Second World War. Kristiansund's new, cultural meeting place Normoria will find its place in and between these houses. The contents of the new cultural center will activate the surrounding streets and squares and revitalize the center of Kristiansund with its direct connection to Kongens plass - the city's historic center and the main move in architect Sverre Pedersen's town plan.

Spaniergravstedet lå i et område av parken som var forbeholdt spanske sjøfolk. Gravlunden ble fylt opp med ballastjord fra spanske skuter slik at sjøfolkene fikk hvile i spansk jord. Spansketiden varte fra ca. 1830 – 1880, og det spanske området av Øverparken ble først tatt i bruk i 1838. I seilskutetida som hadde sin storhetstid i 2. halvdel av 1800tallet, var det livlige forbindelser med utlandet, særlig til europeiske havner, men også til Sør-Amerika. Tømmer, klippfisk og sild var våre fremste eksportvarer, og Kristiansund var største eksportør i Norge. Eksporten var langt større enn importen. 30. mai 2015 ble det avduket et minnesmerke på Spaniergravstedet gitt Kristiansund kommune av Norsk skipsfartshistorisk selskap Nordmøre. På steinen er det et relieff av en skonnert fra 1800-tallet. Steinen ble laget av Brødrene Strand stenhuggeri på Eide. Seilskutene var avhengige av å ha last om bord for å oppnå stabilitet og manøvreringsevne når nyttelast var losset. Derfor lastet man skutene med jord, stein, metaller – etter hvert også vann. Slik last kalles ballast. I ballastjorda fra utlandet fulgte det med frø og planterester. Cirka 200 fremmede plantearter er registrert gjennom historien - de aller fleste fra europeiske arter. Jorda kvittet skutene seg med når de kom hjem, så i mange norske havner som f.eks. Kristiansund, finnes det derfor utenlandsk jord i mange hager og parker - og på kirkegårder. På steder hvor det fra naturens side var lite eller dårlig jord – som i Kristiansund, ble ballastjorda derfor verdifull og snart en handelsvare. Ballastjord og ballastplanter – (prefikset «bal» betyr dårlig eller unyttig. Jfr. «balstyrig» som betyr uregjerlig.)

Du befinner deg nå på Greves plass – oppkalt etter latinskolelærer, Henrik Greve, som var en sterk pådriver for Nerparken – kirketomta som den kalles i dag. Skulpturen kalles for «Kristiansundshesten» og er laget av Arne Durban i 1957. I gamle dager, ja helt frem til 60-tallet, var hesten et svært så vanlig syn i Kristiansunds gater, og mange patrisierhjem hadde både en og to hester stående på stallen. Hesten ble brukt til transport av både mennesker og varer, spesielt fra havnen. Hesten er en fjording eller fjordhest som er en hesterase avlet frem på Vestlandet. Den har tilpasset seg både klima og landskap og blir i gjennomsnitt 140 cm. høy. Den tilhører derfor egentlig ponnirasene selv om vi i Norge ser på rasen som hest og ikke ponni.

Nisefontenen er gitt som en testamentarisk gave fra Karen Werring til minne om foreldrene Laura og Emil Werring. Fontenen ble avduket i 1969. Det viste seg snart at materialet i den første utførelsen, aluminium med bladgull på en spiral av rustfritt stål, ikke tålte klimaet i Kristiansund - blant annet flasset gullet av. Derfor bekostet kunstneren selv en ny avstøpning av nisen i bronse i 1975. Nise er en liten tannhval på ca. halvannen meter som svømmer i små flokker i de norske fjordene. Den har fått navn etter et gammelt norrønt ord for å nyse, noe som henspeiler på lyden av blåsten når nisene kommer til overflaten for å puste.

Bronseskulpturen er et minne over de 18 jødene fra Kristiansund som ble tatt av dage i Auschwitz under 2.verdenskrig. Skulpturen er laget av Tore Bjørn Skjølsvik fra Tingvoll. Skulpturen ble avduket i 2003. Den 1. mars 1943 ankom 18 personer fra Kristiansund konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen. Alle, både voksne og barn, ble drept i gasskamrene samme dag. De var 18 av i alt 773 jødiske personer i Norge som ble arrestert og deportert til tyske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Bare 35 av dem overlevde. Dette Holocaustminnesmerke navngir de 18 jødene som ble drept fra familiene Borøchstein, Fisher, Hirsch og Granstein. I tillegg er det lagt ned snublesteiner på fortauene utenfor boligene til familiene som kom herfra. Snublesteiner er satt opp over hele verden til minne om Holocaust. Disse skal minne oss alle om nazistenes folkemord på jødene før og under andre verdenskrig hvor mer enn seks millioner jøder ble drept. Bare 3 av jødene fra Kristiansund overlevde krigen: • Marcus Bermann (1891 - 1972) • Josef Michael Boröchstein (1889 - 1963) • Sara Asne Fischer Bernstein (1920 – 2005 I appen kan du finne du finne lenker til informasjon om både snublesteiner og minnesmerker med mere.

Dette er et minnesmerke i minnelunden over de falne i 1. og 2. verdenskrig:1914 - 1918 og 1940 - 1945. Bronsetavlen er utformet av Aimée Døhlen, og minnesmerket ble avduket i 1955. Minnesmerket blir bekranset hvert år på frigjørings- og veterandagen den 8. mai, og bronsetavlen har teksten «Krigene 1914-18 og 1940-45. Ære være alle dem, som gav sitt liv for folk og hjem». Fylkesmann Oksvik understreket under avdukingen at monumentet skal stå som en maning til folk om den innsats som har gjort det mulig å opprettholde feiringen av 17. mai og 7. juni.

Kirkelandet church is located at the top of the park belt along Langveien. It was completed in 1964 and marks the end of the rebuilding of the city after the Second World War. The idea for the building came to architect Odd Østbye when he saw a mating pigeon spread its wings in a square in Oslo. This is how the building's fan shape should embrace the city in front of it, and the church should open up to the residents, he thought. Østbye was strongly inspired by the great Swiss-French architect Le Corbusier - one of the pioneers of modernism. "Rock crystal in roses" was the name of the draft for the church, and the non-traditional form caused a great stir with sometimes harsh words from residents and churchgoers around the country because it was completely innovative in both form and construction. Nor had anyone constructed concrete beams in such long spans in Norway at that time. Today, the city is very proud of its "Atlantic Cathedral". The church replaces the wooden church on Lyhshaugen - now Kirketomta in Nerparken, which burned down during the Nazi terror bombing in April 1940.

Her finner du Gravstedet Roligheten, Alders hvile. Det ble opprettet av kanselliråd Hans Rasmus Petter Brodtkorb den 4. april 1800, etter kongelig bevilling Det er et privat gravsted for etterkommere av hans døtre i rett nedstigende linje. På gravstedet er det ca. 80 graver og en slektstavle i bronse som viser hvem som er gravlagt der og deres slektsforhold. Det omsluttes av et hvitmalt gjerde med ca. 30 tavler med bibelvers. Så vel gravsteinene som det meget spesielle gjerdet har inskripsjoner som selv i dag vekker undring. Mot det bakre gjerdet står et skilt med teksten: «Læser! Hvad du er har jeg været. Hvad jeg er skal du blive. Menneske! Tenk paa Døden.» Meménto mori betyr «Husk at du skal døt». I dag oppfatter vi lett en slik tekst som dyster og morbid, men da den ble satt opp, ble det oppfattet som en betimelig påminnelse om at det er en god idé å planlegge for evigheten.

Den 22. juli 2011 mistet 77 mennesker livet i terrorhandlingene i Oslo og på Utøya. Det yngste offeret var bare 14 år gammelt. Fra Nordmøre var 10 ungdommer til stede på Utøya: Seks fra Kristiansund, en fra Smøla, en fra Surnadal, og to fra Sunndal. Rosene fra Rosetoget i 2011 er blitt til jord i bedet hvor minnesmerket står. 10.000 mennesker deltok i Rosetoget den 27. juli 2011. Minnesmerket er besørget av Kristiansund kommune. Terrorhandlingen var et angrep på norsk demokrati og ytringsfrihet. Både minneplaketten og bedet skal minne oss om hvor viktig det er å ta avstand fra og vise sin avsky for terrorhandlinger og tankegodset som ligger bak.

Kronhjorten er en skulptur laget av Arne Vigeland. Før skulpturen kom til Kristiansund ble den vist i Kunstnernes Hus i Oslo, og ble da karakterisert som et fremragende arbeid. Arne Vigeland var selv til stede under avdukingen i Kristiansund og sa følgende: "Det var spørsmål om å få en hjort hit. Da tenkte jeg på det lange og stigende draget i parken. For å få hjorten til å danne en naturlig avslutning, har jeg forsøkt å gi skulpturen denne reisningen. Noe av den samme reisningen har vi jo i fjellene her - ja, i folkelynnet også." Skulpturen ble gitt som gave i forbindelse med 100-års jubileet til Kristiansund Spareskillingsbank. Mange har kanskje undret seg over at man valgte en hjort, men faktum er at hjorten har tilhørt Nordmøres fauna i årtusener.

Parken ble startet i 1942 og drevet av Kristiansund Røde Kors Barnehjelp. Bakgrunnen for etableringen av parken var husmødres behov for barnepass mens de sto i rasjoneringskø. Senere ble stedet drevet som barnepark basert på fri utelek 4t/dg under oppsyn av voksne. Kristiansund Røde Kors Barnehjelp drev parken fram til 2006 og bygningene eies fremdeles av Kristiansund og omegn Røde Kors. De samarbeider nå med Kristiansund v.g.skole som drifter kafeen «Bestemors Hage» og bruker den som læringsarena for elever som går på linjen Restaurant og matfag

When it comes to the historical development of the water supply in Kristiansund, we start with Svanedammen, the Swan pond. This was the first of the ponds built to supply the city with water. Before the 19th century, collected rainwater was the most important source of water for the population on the islands which later became Kristiansund. Since groundwater sources are rare in Kristiansund's hard rocks, water was therefore obtained from seeps and streams, but these were dependent on rainwater in order not to run dry. Around 1850, a number of ponds were therefore built under public authority on the various lands. But with a growing population, the lack of drinking water became an ever-recurring problem and in periods of drought, fresh water had to, among other things, be transported by boat from Frei into the city. Towards the end of the 1850s the city's first large water pond Svanedammen was constructed. Water pipes were laid in hollowed-out tree trunks down to another pond in the park some distance below Kirkelandet Kirke. This was to shorten the way to the water source for the population who lived down in the harbor area. But the dam in Svanedammen was constructed too weak, so on the same day as the pond was to be filled, the dam burst and the water gushed down the streets. Kirklandet's most important water source was useless! The dam was then rebuilt by engineer Hagbart Brinchmann, who had experience in designing and building water dams, e.g. in Ålesund and Molde. On the slope inside the pond you will see Kristiansund's own "Manneken Pies" - the Pee Boy with his eternal stream of pee. The sculpture was unveiled in June 1976 and made by artist Tore Bjørn Skjølsvik from Tingvoll. He has also created several sculptures in the park area - including "Klippfiskkjerringa" and "Sildegutten" placed at the pier in the harbor area.