1 Mot Vadskjæret

Velkommen til Torstrand. Larvik er kontrastenes by. Bakom boligkomplekset på andre siden av gaten ligger Herregården, som ble bygd av Grev Ulrik Frederik Gyldenløve. Det var han som grunnla byen i 1671. Larvik kirke ble også bygd av Gyldenløve, til bryllupet hans i 1677. Og vi har Hospitalet, anlagt av Gyldenløves sønn, Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig, til understøttelse av de fattige og trengende. Men vender vi blikket i en helt annen retning, står vi i utkanten av Larviks egen østkant. Torstrand har historisk vært en miskjent og undervurdert bydel, periodevis fattig, til tider preget av trangboddhet, dårlig bostandard og livskvalitet, via en lang og heftig periode med industri, til den i dag er i ferd med å bli – en helt vanlig bydel. Og likevel ikke helt vanlig. Landsbypreget finnes fremdeles. Torstrand ble første gang nevnt i skriftlige kilder på Gyldenløves tid, og har sannsynligvis fått navnet sitt etter bonden Thor på Fjellnes gård. Den gangen fantes det bare en liten håndfull husstander, orientert omkring det som i dag er Strandgata. Beboerne har tradisjonelt blitt kalt sandlopper, en identitet som skiller dem fra for eksempel Halsebikkjene på den andre siden av elva, eller Rønningkattane oppe i midtbyen, eller Sotingane på Langestrand. Tilnavnet er forståelig, ut fra at vi snakker om ei elveslette av sand, lagt opp av Numedalslågen gjennom noen tusen år, og bare ispedd en og annen fjellknaus. Et sentralt tema i vår lille rundløype er industrien i området. Utviklingen skjøt for alvor fart i siste halvdel av 1800-tallet, og med tilsvarende vekst i folketallet. Fra 1865 til 1890 vokste innbyggertallet til nærmere 4000, nærmere en firedobling, med trangboddhet og dårlige boforhold som resultat. I dag bor det i overkant av 2000 mennesker på Torstrand. Norges første anlegg for potetmelproduksjon Larvik Potetmelfabrikk, lå på den andre siden av Hospitalgata, der det nå finnes et boligkompleks. Produksjonen kom i gang i 1898. I tillegg til potetmel ble det produsert dyrefor, og i en periode også rød sago. Anlegget ble i 1988 flyttet til Rauanveien på Hegdal. På området som i dag er båtopplagsplass og leiligheter har det også vært mange slags aktiviteter. En gang var det opplagsplass for støttestolper, såkalte props, for den engelske gruveindustrien, det har vært ei populær balløkke, og etter krigen hadde Gartnerhallen et anlegg her. Følg kartet på telefonen til neste punkt som tar oss videre ned Hospitalstredet mot havet og ta en tur langs bryggene.