3 Hvalkloa
0
Hvalfangsten har betydd mye for Larviksdistriktet. Christian Nielsen & Co. og Melsom & Melsom var de førende rederiene. De sysselsatte tusenvis av folk, også fra Torstrand. Et eksempel i så måte kan være Thomas Andreas Smedsvig Olsen, som bodde i Hospitalstredet 11. Da 2. verdenskrig brøt ut, var han offiser på det flytende hvalkokeriet Lancing. (Foto: 3.1_Hvalkokeri_LANCING.jpg) Skipet ble kontrahert til krigsfart, og siden torpedert. Olsen kom hjem etter fem års krigsseilas, ble etter hvert kaptein på Melsom og Melsoms hvalkokeri Norhval, og til sist fangstbestyrer. Her på Smiestranda var det andre som også gjorde seg nytte av den nye velstanden. En torstrandskar spesialiserte seg på opplag av hvalfangernes lystbåter. Han sørget for at de lå på svai, blankpussa og klare, når karene kom hjem fra Sydishavet i begynnelsen av mai. Det har ellers alltid vært bygd båter på Torstrand. Den estiske matrosen Gustav Wicksten kom til Larvik under første verdenskrig. Han kjøpte i sin tid Varild båtbyggeri i Skiringsalsgate, og flyttet virksomheten hit i 1955. Fra det som i dag er lagerbygning på østsiden av Bakerhusets parkeringsplass ble det etter hvert sjøsatt ca. 350 trebåter. (Foto: 3.2 marlen.jpg) Virksomheten ble siden flyttet til Stavern, og så til Sandefjord, men måtte melde opphør i 2013. (Foto: 3.3 Bakers.JPG) Den siste gjenværende industribygningen langs stranda, Bakerhuset, ble i utgangspunktet bygd som margarinfabrikk. Den ble solgt til Larvik Bakeri i 1974, en bedrift som ble startet av Reidar Arne Næss i mellomkrigstida, på Østre Halsen. I 1994 ble den en del av kjeden Bakers, og har i dag ca. 120 personer på lønningslisten. Av mange tidligere virksomheter i området kan nevnes William Nilsens Blikkenslagerverksted. Kallenavn har alltid vært vanlig på Torstrand. Nilsens oppnavn ble «Serupen», uvisst av hvilken grunn. Mathias Andersen startet mekanisk verksted her i 1860, og tok sønnene Rudolf og Alfred i lære. Alfred ble gründeren bak Alfred Andersens mekaniske verksted og støperi lenger oppe på Torstrand. Rudolf fortsatte her, med Rudolf Andersens mekaniske verksted. (Foto: 3.4 Smiestranda.jpg) Det er nok denne virksomheten Smiestranda har navnet sitt etter. Midt i dette travle industriområdet fantes det også bolighus. I daværende Strandgata 20 holdt Martin Ambjørnsen til. Han var leder for formavdelingen i støperiet hos Alfred Andersen. To av barnebarna har arvet hans kreative evner: Forfatterne Ingvar Ambjørnsen, og Bernt Kristian Børresen. Sistnevnte vokste opp vegg i vegg med Gartnerhallen, i Hospitalgata 16. Tre av eiendommene eksisterer fremdeles. På den nærmeste tomta fantes det i sin tid et uthus. En januardag i 1894 kom en gjeng ungdommer sammen her, for å stifte ei ny idrettsforening. Den tok navnet Fram, etter polarskuta som var sjøsatt 2 år tidligere. Fortsett langs strandpromenaden til neste brygge.