3 Olga og Erika Hassel

Søstrene Olga og Erika Hassel våget å stå opp for kvinnelig stemmerett i ei tid da kvinner helst ikke skulle heve stemmen. Søstrene vokste opp i Porsgrunn. Storesøster Olga Hassel flyttet til Larvik i slutten av 1870-årene, og snart kom søsknene flyttende etter. Søskenflokken på seks bosatte seg på Willemannsruhe i Nansetgata, like utenfor bygrensa. Olga og Erika Hassel arbeidet begge som lærerinner i Larviksskolen. Olga Hassel var en av de aller første kvinnene som ble ansatt i skoleverket i Larvik da hun fikk jobb ved pikeskolen i 1877. Den ti år yngre søsteren Erika jobbet i folkeskolen. Søstrene var beleste og bereiste, de brevvekslet med kjente forfattere i inn- og utland og drev en diskusjonsforening for kvinner hjemme i huset sitt. Hassel-søstrene så ingen grunn til at ikke kvinner skulle få stemme på lik linje med menn. I januar 1896 stilte de seg i spissen for stemmerettskampen i Larvik, og innkalte til stemmerettsmøte for kvinner. Møtet ble avholdt i Ynglingeforeningens sal i Nansetgata 3. På forhånd hadde søstrene fryktet at ingen ville tørre å komme. Olga Hassel skrev senere til kvinnesaksbladet Nylænde: «Det hadde ikke manglet på velmente advarsler fra den mannlige side mot ikke å holde møtet, da vi, som fikk det i stand, ville komme til å unngjelde for det. Men vi kunne naturligvis ikke ta hensyn til det. Vi satte saken i Guds hånd og lot det stå til. Det ville jo være å fornekte en god sak hvis vi hadde unnlatt å arbeide for den på vår måte, bare for å spare vårt eget skinn», skrev søstrene i et brev til kvinnesaksaktivisten Gina Krogh.Søstrene trengte ikke å bekymre seg for oppmøtet. Da møtet i Nansetgata startet denne januarkvelden i 1896, var lokalet nederst i Nansetgata fullt av engasjerte kvinner. For Olga og Erika Hassel var det viktig at kvinner fikk slippe til i samfunnsdebatten. De argumenterte for at samfunnet ville se helt annerledes ut om også kvinnene fikk lov til å stemme og at historien hadde vist at kvinner kunne ta ansvar når de fikk lov til det. De frammøtte kvinnene ble oppfordret til å engasjere seg. På stemmerettsmøtet ble menn nektet adgang. Arrangørene ville skape en trygg ramme for kvinnene som deltok, og beskytte dem mot sjikane og sladder. Av samme grunn ble lokalavisenes mannlige journalister nektet adgang. Dette ble tatt ille opp av journalistene fra både Jarlsberg og Larviks Amtstidene og Østlands-Posten. Journalistene tok ikke hensyn til kvinnenes ønske om anonymitet. De offentliggjorde navn på både arrangører og foredragsholdere, og kritiserte dem for hemmelighold. Dagen etter møtet kunne Larviksfolk lese i Jarlsberg og Larvik Amtstidene at foredragene hadde handlet om menns skrøpelighet og vist en skrikende hensynsløshet og likegyldighet overfor mennene.Uthengingen i lokalavisa må ha vært en belastning for de to lærerinnene, og gjorde det nok ikke lettere for kvinner å engasjere seg politisk i lokalsamfunnet. Det ble ikke dannet noen stemmerettsforening i Larvik etter møtet i januar 1896. Olga og Erika Hassel hadde imidlertid vakt et engasjement som ikke lot seg stoppe. Fem år etter Hasselsøstrenes møte ble det for første gang mulig for kvinner å stemme ved lokale valg. Ved dette valget ble seks Larvikskvinner valgt inn i bystyret i Larvik. Ingen andre kommuner i Norge hadde høyere kvinneandel. Olga og Erika Hassel fortsatte som lærerinner i Larviksskolen, og bodde i byen frem til de døde i 1940-årene. Forfatter: Ane Ringheim Eriksen, Larvik museum