4 Thea Nilsen
0
Hadde vi en fotofeminist i Torvet 4 i Larvik? Ja, sannsynligvis hadde vi det og navnet hennes var Thea Nielsen. Hun er omtrent samtidig med den banebrytende fotografen Marie HĂžeg fra Horten. NĂ„ vet vi ikke sĂ„ mye Nielsen, men hun passer godt inn i samtidsbeskrivelsen om kvinnelige fotografer. Rundt Ă„rhundreskiftet 1900 var det cirka 100 kvinnelige fotografer i Norge. Fotografering ble sett pĂ„ som et anstendig yrke for kvinner for hundre Ă„r siden. Det krever fingerferdighet og et estetisk blikk, egenskaper som ble sett pĂ„ som naturgitte for kvinner. Det var oppsiktsvekkende hĂžye antallet kvinnelige fotografer tidlig pĂ„ 1900-tallet. Bakenforliggende Ă„rsak var antagelig at kvinner rundt 1860 ble sikret retten til Ă„ ta betalt arbeid utenfor hjemmet. Siden kunsten Ă„ fotografere var nytt og fotografyrket var en ny profesjon, var det lettere for kvinner Ă„ slippe til her. Fotografiene kunne vĂŠre mer tradisjonelle enn damene selv. Det dreide seg om landskaper, familier og portretter - slike bilder som ble etterspurt og som var viktige for folk. At bildene var sĂ„pass folkelige gjorde nok at fotografenes modige framtoning ble mer akseptabel. Etter stengetid hendte det nemlig at de samme fotoatelierene ble Ă„sted for mer utprĂžvende virksomhet. Bevarte bilder etter Thea Nielsen i Digitalt Museum, viser at hun hadde bĂ„de tradisjonelle portretter og bybilder i sin portefĂžlje. Samtidig hadde hun ogsĂ„ eksperimentelle prosjekter fra sitt fotoatelier, slik som fotoet «Mathias Ilseng med venn» som gjenskaper et tablĂ„ av den nasjonalromantiske skulpturen «Beltespennerne», av skulptĂžren Peter Molin. TablĂ„ene bekrefter at vĂ„r kvinnelige fotograf pĂ„ torvet nok var eksperimentelt innstilt som sin likesinnede fotografer i sin samtid. Vi vet at Nielsen brukte firmabetegnelsen "Thea Nielsen & Comp." og "Thea Nielsen & Co., Porsgrund og Laurvig". Atelieret pĂ„ torvet, ble i 1896 overtatt av andre. Hun har muligens ogsĂ„ hatt atelier i Nansetgata 27, som i 1902 skal ha hatt navnet Thea Nielsens etterfĂžlgere. Thea Nielsen selv flyttet til Christiania, hvor hun drev som fotograf i mange Ă„r, pĂ„ adressen Kirkegaten 30, Kristiania. Hvis vi ser opp pĂ„ huset i Torvet 4 i dag, ser vi et stort vindu som vender ut mot tovet, Vinduet var visstnok Thea Nielsens fotoatelier, det har forretningskvinnen som i dag bor i leiligheten fortalt oss. Torget 4 var ogsĂ„ forretningslokalet til familien Sachnowitz, Hele familien pĂ„ ni personer ble arrestert ble arrestert og sendt til Sachenhausen under andre verdenskrig. Du ser snublesteinene som er lagt ned til minne om dem foran trappa til butikken. Sara og Israel Leib Sachnowitz hadde Ă„tte barn; hvorav tre dĂžtre. Moren Sara dĂžde av sykdom tidlig i 1939. Rita var den eldste av dĂžtrene. Hun gikk pĂ„ middelskole og handelsskole og var kontordame av yrke. Som de andre i familien var hun glad i musikk og hun var dyktig pĂ„ piano. Marie var ekspeditrise og i tillegg til Ă„ vĂŠre svĂŠrt vakker (hun var Larvik-prinsesse) hadde hun en nydelig sangstemme. Frida var gymnasiast og var den eneste av Sachnowitz-jentene som tok artium. Hun var ogsĂ„ aktiv i idretts laget Larvik Turn. Den 26.11.1942 ble de alle arrestert under den store aksjonen mot jĂždiske kvinner og barn. Marie ble deportert med Donau kort tid etter. PĂ„ skipet fikk hun slippe opp pĂ„ dekk, og hun sang den romantiske slageren «MĂ„nestrĂ„len» for fangene om bord mens skipet sakte forlot Oslofjorden. De fĂ„ overlevende mennene fra transporten glemte det aldri. Ved ankomsten til Auschwitz den 1. desember 1942 ble Marie sendt direkte i gasskammeret med samtlige jĂždiske kvinner og barn fra Norge. Frida og storesĂžsteren Rita ble ikke deportert fĂžr den 25.2.1943 med skipet Gotenland som hadde 158 norske jĂžder ombord. Det er blitt fortalt at Frida sang for barna pĂ„ skipet. Begge sĂžstrene ble sendt direkte i gasskammeret ved ankomsten den 3. mars 1943. Forfatter: Ulla Lise Johansen Hovedsentralen for hĂžyhĂŠla sko â