5 Augusta Abrahamsen
0
Augusta Abrahamsen var forfatter, aktiv i avholdsbevegelsen og kvinnesaksforkjemper. I 1901 ledet hun kampen for kommunal stemmerett for kvinner i Larvik. Hun bodde altsĂ„ her i Prinsegata 7. Augusta Abrahamsen ble fĂždt i Valle i Setesdal den 18. desember 1861. Hun var prestedatter og tilbrakte barndommen sin i Flekkefjord. Hun flyttet til Larvik som 15-Ă„ring, og tok artium her i 1880. I Larvik var hun best kjent som kona til Lars Kristian Abrahamsen som var sakfĂžrer, venstremann og senere stortingsrepresentant og statsrĂ„d. Men uavhengig av mannen sin satte Augusta Abrahamsen sterke spor etter seg i Larvikssamfunnet. Augusta Abrahamsen skrev bĂžker og fortellinger hele sitt voksne liv, bĂ„de for barn og voksne. Men som sĂ„ mange andre kvinnelige forfattere startet hun med Ă„ skrive i smug. De tidlige tekstene sine undertegnet hun bare med fornavnet sitt. I 1908 skrev hun boka Radikalerens hustru. Denne boka gir et interessant bilde av hvordan de harde politiske kampene i 1890-Ă„rene satte sitt preg pĂ„ byer og familier. Boka beskriver belastningen Ă„ leve med folkesnakk og tĂžffe politiske kamper i en liten by. Mye av inspirasjonen er tydelig hentet fra 1890-Ă„renes Larvik. Selv fortalte hun at «boka gir, tror jeg, et noksĂ„ korrekt billede av hvorledes politikken trengte inn i hjemmene, skilte borgerne i to diametralt forskjellige grupper. [âŠ] Det var ingen lett tid. Hvor ofte syntes jeg ikke at jeg hatet byen, men satt vi i en jernbanekupĂš som skulle fĂžre oss ut pĂ„ landet for noen uker, var alt glemt â akkurat som der intet arr er etter de slag de dagers kamper ga en» Augusta Abrahamsen spilte en viktig rolle i kampen for kvinnestemmeretten her i byen. Den 2. juli 1901 ble det kalt inn til mĂžte i Festiviteten for Ă„ drĂžfte hvordan kvinnene kunne organisere seg fĂžr hĂžstens kommunevalg. To dager senere ble Larvik Kvinnesaksforening stiftet med Augusta Abrahamsen som leder. I 1901 hadde kvinnene vunnet sin fĂžrste delseier pĂ„ veien til stemmerett. Begrenset kommunal stemmerett for kvinner var innfĂžrt. Dette medfĂžrte at kvinner som betalte skatt over en viss sum, eller som var gift med en mann som betalte en slik skatt, kunne stemme ved kommunale valg. Disse kvinnene kunne ogsĂ„ velges til politiske verv. Augusta Abrahamsen forsto hvor viktig det var Ă„ fĂ„ kvinner inn pĂ„ listene til de politiske partiene. Sammen med den lokale stemmerettsforeningen lykkes hun i Ă„ fĂ„ plassert Ă„tte kvinner pĂ„ henholdsvis Venstre og HĂžyres lister, og fire pĂ„ Arbeiderpartiets liste. Dette fikk gode resultater, og hele seks Larvikskvinner kom inn i kommunestyret ved valget i 1901. Larvik ble dermed den kommunen i Norge med hĂžyest andel kvinner i kommunestyret. Den 11. juni 1913 ble allmenn stemmerett for kvinner endelig innfĂžrt. NĂ„ var man ikke lenger avhengig av egen eller mannens inntekt for Ă„ fĂ„ lov til Ă„ stemme, og kvinnene fikk lov til Ă„ stemme bĂ„de ved lokale og nasjonale valg. Augusta Abrahamsen flyttet fra Larvik i 1903, da mannen hennes ble utnevnt til sorenskriver pĂ„ Voss. Da Augusta Abrahamsen ble enke i 1921, flyttet hun til TĂžnsberg. Her ledet hun i mange Ă„r en diskusjonsforening, og fortsatte sitt engasjement for kvinne- og avholdssaken. Augusta Abrahamsen dĂžde 97 Ă„r gammel den 24. juli 1959. âForfatter: Ane Ringheim Eriksen, Larvik museum