3. Mølla og Sliperiet

Det store bygningskomplekset til høyre er den gamle mølla, som nå er på- og ombygd, og rommer bl.a. suksessbedriften Abax. Mølledrifta her ved Farriselva starta for ca 600 år siden, da i form av små kverner. I 1861 sto den første fem-etasjes møllebygningen ferdig. Grunnen til de mange etasjene, med ganske liten takhøyde, var at kornsekkene blei stabla opp med handmakt, og det var ikke mulig for en vanlig mann å stable sekkene høyere enn i skulderhøyde. Den videre produksjonsprosessen var i stor grad basert på tyngdekrafta, i det kornet «falt» fra etasje til etasje. Fra 1954 blei det trykklufttransport. I 1983 blei mølledrifta helautomatisert, og kunne dermed gå uten bemanning om natta. På 1990-tallet var produksjonskapasiteten 25000 tonn mel pr. år. Regal hvetemel var et stort produkt, som blei solgt over hele Norge. Det meste av kornet blei importert over Larvik havn. I 1995 blei Fritzøe Møller en del av Norgesmøllene, hvor Fritzøe blei deleier, og i 2001 blei mølla i Larvik nedlagt som et ledd i rasjonalisering av mølleindustrien i Norge. Men de fine gamle bygningene har fått «en ny vår», som moderne kontorlokaler, og hybler for politihøyskolen. Tresliperiet, som ligger ut mot Farriselva, blei starta i 1875, 7 år etter at jernverket var nedlagt. Formålet var å foredle de store mengder tømmer som tidligere blei brent til køl. Etter flere utvidelser var kapasiteten de siste åra ca 60 000 tonn tremasse pr.år. Da var sliperiet her det største selvstendige tresliperiet i Norge. Tømmeret til sliperiet kom fra Farris, i samme renne som førte tømmer til sagbruket. Slipningen skjedde ved at matningsskruer pressa tømmeret ned mot fem roterende slipesteiner. I 1975 blei det bygd et anlegg for termomekanisk masse på tomta mellom sliperiet og mølla. Råstoffet til termoen var flis fra sagbruket. Termobygget var en del av møllebygget og ble revet da mølla blei restaurert. Markedet for tremasse skrumpa inn, og kravene til effektiv drift øka. Tresliperiet blei derfor nedlagt i 1998. Den store bygningsmassen har fått ny bruk til kulturformål. Her holder bl.a. Larvik kommunes kulturskole til, og den gamlepressverksalen har blitt en særprega arena for konserter og andre kulturarrangementer.