6. Masovnen
0
De store murene mot lia er rester etter masovnshuset til jernverket. Det var 10 meter hÞyt, og ble matet med kull og jernmalm fra toppen. Jernmalmen ble fra fra SÞrlandet i bÄt. FritzÞe JernvÊrk var i drift fra etableringa ca 1640 til nedlegginga i 1868, altsÄ i over 200 Är. I mesteparten av denne tida var det Norges stÞrste jernverk. «Hjertet» i jernverket var masovnen, hvor malmen blei smelta til rÄjern. Den eldste masovnen lÄ der hvor Mekken ligger nÄ. PÄ baksida ser en fortsatt spor etter grunnmuren i bakken. Den siste masovnen, bygd i 1845, lÄ inntil den hÞye steinmuren, innafor det lille kjettinggjerdet. Fra «land» innafor gikk det ei lita gangbru over til toppen av masovnen. Arbeiderne trilla, med trillebÄr, malm og trekÞl over denne brua, og slapp ned pÄ toppen av masovnen. TrekÞl og malm fra forskjellige gruver blei lagt lagvis. Vanndrevne luftpumper sÞrga for stor lufttilgang, slik at temperaturen kunne holdes over 1000 grader. RÄjernet, som blei tappa ut nederst i masovnen, blei delvis hamra til smijern i store hammere, og delvis stÞpt i former til mange ulike produkter, fra kanoner til gryter. Den forrige masovnen lÄ der Mekken ligger nÄ. PÄ baksida av Mekken kan en fortsatt se rester av grunnmuren. Hammerne lÄ langs ei vannrenne som gikk fra Mellomdammen og ned til masovnen. Vann fra renna ga kraft til bÄde hammere og luftpumper. Fordi det blei mangel pÄ trevirke rundt Larvik, blei det etablert filialer rundt om. I Barkevik blei det en masovn, pÄ Halle kom det en hammer, pÄ Hagnes kom det to hammere, og pÄ Moholt kom det en hammer, seinere ogsÄ masovn. Jernmalmen kom fra gruver som FritzÞe eide i ArendalsomrÄdet og pÄ LangÞy ved KragerÞ.