8. Nedre Verksgård / Larvik museum

Også bygningene i Nedre Verksgård har i en lang periode vært base for hjelpefunksjoner hos Treschow-Fritzøe. I 2. etasje i bygningen mot nord lå snekkerverkstedet. Her laga en bl.a. dører, vinduer og møbler til de mange boligene og skaustuene som Treschow hadde rundt om i skauane. I dag er det gamle snekkerverkstedet base for Larvik husflidslag, som bl.a. har ei større vevstue her. I 1. etasje holder i dag mikrobryggeriet til. I den lange en-etasjes bygningen mot vest holdt i noen år bedriftens eget bilverksted til. I bygningen hvor Larvik museum i dag holder til, var det tidligere stall i første etasje, og plass for høy på loftet. Etter at biler og trucker overtok, blei bygningen brukt som materiallager og påbygd kontorfløy. Her blei det lagra alle mulige slags deler, bygningsartikler o.l. til de mange bygningene i konsernet. Foran bygningen står en stor gammel jernhammer, som var i bruk til nedlegginga av jernverket i 1868. Det er en moderne hammer, hvor knaster på hjulet løfter opp hammeren. Når knasten slipper taket i hammeren, detter hammeren ned på jernstykket med voldsom kraft. Vi får et inntrykk av hvilke krefter som var i sving når vi ser hvor kraftig akselen mellom vannhjulet og hammerhjulet er dimensjonert. Smedenes oppgave var å holde jernstykket på plass, og forflytte det slik at alle deler blei smidd. Smedene måtte ha stor armstyrke, så det å være smed var ensbetydende med å være sterk. Dessuten var de fleste smeder tunghørte eller døve. De jobba jo i en enorm larm. Hensikten med smiingen var å få bort alle ureinheter fra jernet, og dermed få et smidigere jern. Litt ovafor jernhammeren står en kanon, støpt her på verket. Kanonen har et veldig tjukt løp, for å hindre at den sprenges ved avfyring. Kanoner og kuler var de viktigste produktene ved jernverket den første perioden. Danskekongene var jo stadig engasjert i kriger, og kanonene deres kom her fra Fritzøe. Den store, gamle trebygningen ut mot Farriselva er den gamle jernverksforvalterboligen Her har bl.a. Jakob Sverdrup bodd. Da den første Treschow kjøpte «Det tidligere grevskab Laurvigen» i 1835, ansatte han Sverdrup som bestyrer for hele virksomheten her i distriktet. De to portnerboligene fra 1870-åra er nok tegna mer for å vise hvilken betydelig bedrift dette var, enn for å ha et praktisk formål. De er tegna av arkitekt Nordan, som også tegna Fritzøehus.