
0
La barna bli med Borgny rundt pÄ Sagene og lÊre om Akerselva, om hvordan livet langs elva var i gamle dager. Vi oppfordrer skoler og barnehager til Ä bruke audioguiden. Fortellerstemme er Jon Henriksen, forfatter er Jan Hogne Christiansen og Nina Johansen har illustrert bildene av Borgny. FÞlg Borgny pÄ Facebook eller https://www.myborgny.com/ Les ogsÄ boka "Borgny - Det er krig i Norge" fra andre verdenskrig med utgangspunkt i Oslo. God tur! Hilsen Borgny

Borgny grubler. Akerselva er sÄ fin, og den gÄr nesten gjennom hele Oslo. Tenk at elva har vÊrt her i mange tusen Är. Den var faktisk vÊrt her lenge fÞr menneskene kom til Norge. Pappa sier at elva gjorde at menneskene kunne fiske laks og fÄ vann til gÄrdene sine slik at dyra og plantene kunne fÄ vann. Borgny lyser opp. NaturfaglÊreren hennes fortalte at vann er nÞkkelen til alt liv. Hadde vi ikke hatt vann, sÄ hadde vi ikke hatt planter, dyr eller mennesker. Kanskje det ikke hadde bodd mennesker i Oslo om ikke Akerselva hadde vÊrt her. Hun ser pÄ pappa som nikker og fortsetter. «Senere sÄ lÊrte menneskene Ä kontrollere vannet slik at de kunne bygge fabrikker langs hele elva. Borgny sprudler! Elva ga Oslo liv, den ga folk en jobb og en plass Ä bo. Akerselva er helt rÄ!

Borgny spisser Þrer. Hun hÞrer barn som roper og ler. Hun mÞter en jente som heter Pernille. «Hei, jeg heter Pernille og gÄr pÄ Sagene skole i femte klasse. Vi har friminutt og leker «kaste pÄ stikka. Vil du vÊre med?» Borgny nikker. SÄ kjekke og hyggelige barn det er pÄ denne skolen. Hun lurer litt pÄ hvor gammel den er? «Den er veldig gammel. Den fÞrste skolen kom for over 250 Är siden, men det er ingen som vet hvor den lÄ pÄ Sagene. PÄ denne skolen har det har vÊrt elever i mer enn 120 Är. Ja, men ikke under krigen da. Da var den kaserne for fienden sine soldater og barna mÄtte lÊre hjemme i stuene til noen» sier Pernille stolt og fortsetter hviskende til Borgny» Det er til med ungdomsskole her» Borgny leker. Hun hopper og ler sammen med de andre barna fra Sagene skole. Det er ikke vanskelig Ä fÄ seg nye venner nÄr en treffer sÄnne kjekke og flinke barn som Pernille.

Borgny smiler! Det er sÄ morsomt Ä gÄ pÄ tur med familien. Hun lÊrer sÄ mye. NÄ er de kommet til et gammelt og svÊrt hus. «Ser du dette huset Borgny? Det var en gammel fabrikk. Det er faktisk den eldste fabrikkbygningen som stÄr igjen langs hele elva. Her lagde de faktisk papir av klÊr» sier storebroren Ivar. Borgny funderer! Papir av klÊr. Hvordan kunne de lage papir av klÊr? «Det er omtrent som Ä lage suppe. De hadde en stor kjele hvor de tok klÊr og filler i smÄ biter. SÄ rÞrte alt rundt i gryta til klÊrne lÞste seg i lange trÄder. De trÄdene kalles for fiber. EtterpÄ helte de alle disse fibertrÄdene utover noen flate plater og lot alt vannet renne av, og vips etter litt tÞrking var det laget papir». Borgny funderer! Tenk at de vi kan bruke opp igjen gamle klÊr til papir. Hun hÄper ikke noen har laget papir av sokkene til bestefar. De lukter ikke godt!

Borgny mÄper. For et koselig lite hus. Hun lurer pÄ hvem som har bodd her. «Her har det bodd familier, fabrikkarbeidere og skumle fanger» sier far. Foran huset stÄr det en stor mann i dress. Han ser veldig snill ut. «Hei, mitt navn er Oskar BrÄten. Jeg er forfatter og har brukt dette huset som inspirasjon da jeg skrev skuespillet «Ungen». Mange kvinner som jobbet pÄ fabrikkene fikk barn, men hadde ingen familie som kunne passe pÄ barna nÄr de var pÄ jobb. Heldigvis var det mange snille personer som hjalp kvinnene med Ä ta vare pÄ barna. HÞnse-Lovisa var en av de som hjalp til» Borgny skjÞnner! I dag fÄr alle barn gÄ i barnehage nÄr mor eller far er pÄ jobb. Det var ikke sÄnn i gamle dager. SÄ fint at dette huset kan minne om hvordan livet var for veldig lenge siden.

Borgny lytter. Hun stÄr sammen med far og ser pÄ en gammel fabrikkbygning. «Her lagde de maskiner og utstyr til andre fabrikker slik at de kunne lage klÊr, papir og andre ting. Her jobbet det mange hundre mennesker. Menn og kvinner i alle aldre, til og med veldig mange barn» forteller far. Borgny blir sint! MÄtte barn jobbe pÄ fabrikkene fÞr. MÄ jeg ogsÄ jobbe pÄ en fabrikk? tenker hun. Hun ser forskremt bort pÄ pappa. «Nei-da, jenta mi. Det var andre tider fÞr. Da var barna populÊre arbeidere fordi de kunne klatre mellom maskinene og de trengte ikke sÄ mye penger. I dag har ikke barn lov til Ä jobbe pÄ fabrikker i Norge. De kan gÄ med avisen eller hjelpe andre med hus- eller hagearbeid, men bare hvis de selv og foreldrene vil» Borgny puster lettet ut. Hun liker Ä hjelpe bestemor i hagen, og sÄ fÄr hun 20 kroner hver gang som hun legger i sparegrisen sin.

Borgny lytter! Hun stÄr og ser pÄ en statue av fire damer. Hun synes hun kan hÞre dem prate. «Det er veldig hardt arbeid pÄ fabrikken», sier den fÞrste. «og vi jobber hver dag til sent pÄ ettermiddagen» sier den andre. «Vi jobber til og med pÄ lÞrdager» sier den tredje. «Vi har nesten aldri fri, og vi er veldig slitne» sier den siste. Borgny tenker! De jobber lange dager hele uka, og til og med pÄ lÞrdager. Hvordan fÄr de tid til Ä vÊre med familien sin og hvem passer pÄ barna? «Langs elva kom det mange nye fabrikker og mange trengte jobb for Ä overleve. Fabrikkeierne var ikke alltid sÄ snille, og kommunene hadde ikke barnehager sÄnn som i dag. Da mÄtte enten de eldre barna passe de smÄ, eller sÄ mÄtte bestemor eller andre snille personer hjelpe til» sier mor. Borgny forstÄr. Statuen skal minne oss om kvinnene som arbeidet pÄ fabrikkene. De er pÄ mange mÄter helter fordi de startet arbeidet for bedre rettigheter til kvinner.

Borgny bader! Ikke pÄ ordentlig, men hun forestiller seg at hun bader og vasker seg med Lano sÄpe. Hun stÄr pÄ Lilleborg torg og her var det en stor fabrikk som het Lilleborg. De lagde sÄpe og vaskemiddel til hele Norge. De lagde sÄ god sÄpe at de ville ha den i utlandet ogsÄ. «I dag er fabrikkene flyttet ut av Norge og det er bare kontorer og leiligheter igjen» kremter far. Borgny grubler! Tenk sÄ flinke de var fÞr i tiden. De fant opp sÄ mange bra ting vi trenger for Ä overleve. Ja, for bÄde mennesker og hus mÄ jo vaskes. Men, hvordan lager de sÄpe? «SÄpe er litt som mat, det lages pÄ kjÞkkenet med forkle og kjÞkkenredskaper, med et hav av oppskrifter Ä velge mellom. Man trenger et stoff som heter Lut. Det blandes med olje og fett og helt til slutt noe som lukter godt» Borgny smiler! Pizza lukter jo godt. GÄr det an Ä lage pizzasÄpe, mon tro? «Kanskje det, Borgny» sier far og ler.

Borgny smatter! Hun er sulten og har lyst pÄ en brÞdskive med eplesyltetÞy. Det er det beste hun vet. «Da er du kommet rett plass» sier Ivar og fortsetter. «PÄ denne fabrikken lager de mel som vi bruker til Ä lage brÞd med, og det har de gjort i mange 100 Är» Borgny undrer. Da er de sikkert veldig flinke til Ä lage mel, men hvordan lager de mel? «FÞrst fÄr man hele korn fra bonden. FÞr i tiden fikk man vannet fra fossen til fÄ to store runde steiner som lÄ opp pÄ hverandre til Ä gÄ rundt, eller rettere sagt, det var bare den Þverste steinen som gikk rundt. Imellom steinene var det smÄ rifler og hull der kornene ble knust og ble til mel» fortsetter Ivar stolt. Borgny jubler! NÄ gleder hun seg til skive med eplesyltetÞy, og det kommer garantert til Ä smake mye bedre nÄ som hun vet hvordan melet blir laget. Skal tro hvordan man lager eplesyltetÞy?

Borgny hutrer! Det er sommer og sol, men hun fryser allikevel. Det stÄr Nordpolen skole pÄ et skilt, men hun stÄr vitterlig med begge beina godt planta pÄ Sagene i Oslo. Far kommer bort og holder begge armene godt rundt Borgny. «I gamle dager lÄ dette omrÄdet nord og helt i utkanten av Oslo. Derfor kalte de ogsÄ omrÄdet for Nordkanten. Noen smarte mennesker syntes Nordpolen var et bedre navn, og slik ble navnet til. Her stoppet de reisende med hest og kjerre slik at de kunne fÄ seg noe spise og drikke» Borgny smiler. Det er ikke mange hester her i dag, bare en helt vanlig del av byen. Det er da enda godt. Tenk om skolen faktisk lÄ pÄ Nordpolen og elevene var pingviner og lÊrerne skumle isbjÞrner. VrÊÊÊl!

Borgny freser! Hun studerer statuen med jenta som fÄr vannsprut pÄ ryggen. Det er noen som spruter vann pÄ henne. Jenta gjÞr grimaser, hever skuldrene og krÞller en tÄ pÄ den ene foten. Hvorfor gjÞr hun det? Er det noen som er slem mot henne? Fryser hun, eller fÄr hun veldig varmt vann pÄ seg? Borgny ser bort pÄ mor, nesten litt forarget! «Ta det med ro, Borgny. Statuen er laget av en kjent norsk kunstner som heter Arne Vigeland. En kunstner Þnsker at vi mennesker skal se pÄ det de har laget og tenke! Noen synes kunst bare er fint Ä se pÄ, andre blir sinte, lei seg eller begynner Ä le. Akkurat som deg, Borgny» Borgny er enig. For en flink kunstner. Han fikk Borgny virkelig til Ä tenke, men hun er fortsatt ikke sikker pÄ hvorfor jenta pÄ statuen reagerer som hun gjÞr. Hva tror du skjer med jenta?

Borgny lytter. Hun hÞrer pÄ en guide som forteller om bydelen Sagene. «Akerselva gÄr tvers gjennom Sagene. For litt over 500 Är siden vokste Norge og Europa og man trengte mange nye hus. Norge hadde mye skog, men det var tungvint Ä sage tÞmmeret. SÄ fant noen opp en sag som gikk av seg selv ved hjelp av rennende vann, og i Akerselva er det rennende vann» Borgny jubler! Tenk sÄ glade arbeiderne ble da de slapp Ä sage trÊrne og tÞmmeret selv. NÄ kunne de nesten bare stÄ Ä se pÄ at tÞmmeret ble saget til planker. Guiden fortsetter Ä prate. «Langs elva ble det laget over 20 fabrikksager og de trengte mange arbeidere. Her pÄ Sagene lÄ det flere fabrikker. Arbeiderne trengte hus i nÊrheten av fabrikkene. De som jobbet der, ble kalt for «Saugerne». I dag ville vi sagt «sagerne», altsÄ de som jobbet pÄ fabrikksagene» Borgny forstÄr! Fabrikksagene har gitt navnet til bydelen Sagene og mange hus i Norge og Europa er bygd med tre fra disse sagene!