
0
"Hvis det kan interessere, sĂ„ er Peer Gynt en virkelig person, som har levet i Gudbrandsdalen, i slutten av forrige eller i begynnelsen av dette Ă„rhundrede", skrev Henrik Ibsen til sin forlegger i 1867. PĂ„ denne fotturen som vil ta deg fra Valsvatnet til GĂ„lĂ„vatnet, vil du mĂžte bĂ„de Peer Gynt, hans mor, Den GrĂžnnkledde, Ingrid fra HĂŠgstad gĂ„rd, og Solveig. Dette er en enkel fottur gjennom skogen med mange kulturpauser. Ikke gĂ„ for fort, men stĂ„ stille slik at du kan fĂ„ alle inntrykkene, og ta bĂ„de stykket, musikken og omgivelsene innover deg pĂ„ best mulig mĂ„te. Turen kan gĂ„s pĂ„ 20 minutter, men med alle innslagene kan du regne ca. 45 minutter fra start til slutt. Turen starter ved Valsvatnet, litt bortenfor det gamle hotellet. Med Svein Sturla Hungnes, Kari Simonsen, Mari Maurstad, PĂ„l Christian Eggen, Marte Marie Nordahl, Synne Ivem Madshus, Johannes Fjellseth og Ellen Horn. Manus og regi: Svein Sturla Hungnes Teknisk produksjon: Vegard Moshagen Lydopptak: Vegard Moshagen og Eirik Myhr "Peer-lokk", bukkehorn: Magnus Bakken Dekorasjon: Jan Roger BĂže Ăien Produsent: Peer Gynt AS

Forteller: Velkommen til Peer Gynts rike. Og til en tur ned til friluftscenen ved GĂ„lĂ„vatnet der Peer Gynt har trollbundet publikum siden 1989. Ulike instruktĂžrer og aktĂžrer har fĂ„tt utfolde seg her og brynt seg pĂ„ Henrik Ibsens identitetsdrama med inspirasjon fra myter, sagn og eventyr. Ibsen: Hvis det kan interessere, sĂ„ er Peer Gynt en virkelig person, som har levet i Gudbrandsdalen, i slutten av forrige eller i begynnelsen av dette Ă„rhundrede. Hans navn er ennĂ„ godt kjent blandt almuen deroppe, men om hans bedrifter vet man nok ikke sĂŠrlig mer, enn hva som finnes i AsbjĂžrnsens «Norske Huldreeventyr»... Forteller: Dette skrev Ibsen til sin forlegger i 1867. Og visst interesserer det. At en inspirasjonskilde til Peer Gynt er en sagnomspunnet person som levde i disse omgivelsene! Og gamle sagn og eventyr knyttet til Peer Gynt skikkelsen er ledetrĂ„den i bilturen langs Peer Gynt setervei inn mot Rondane, men noe skal vi da borti her oppe ogsĂ„. En jentestemme: KĂ„ med ho Anne Hov da, og SolbrĂ„setra? Forteller: Ja, den refereres det nĂ„ ikke til i Peer Gynt. Dessuten er jo historien om hvordan Anne Hov skapte Gudbrandsdalsosten helt sann, - selv om den ble til pĂ„ samme tid som Ibsens tanker om Peer Gynt begynte Ă„ lagres i hans hode. Men hvis du vil vite om, og smake pĂ„, eventyret til Anne Hov, er det bare Ă„ stikke oppom SolbrĂ„setra. Den ligger Ăžverst i bakken der oppe under Valsfjellet, og er vel verd et besĂžk. Valsfjellet ja, der ligger det og skuer utover det vakre Valsvatnet, og at det bor troll i det fjellet, er det ingen her oppe som tviler pĂ„. De har til og med navn: Trond, BĂ„rd og KĂ„re. Tre seterjenter:   Trond i ValfjĂŠill !  BĂ„rd og KĂ„re ! TrĂžyllpakk! Vil dĂžkk sĂ„vvÄ i armom vĂ„re ? Forteller: Det er de tre seterjentene til Ibsen som roper, og det var Peer som mĂžtte dem... Peer:          KĂžm dĂžkk skrik ÚttĂš ? Jentene:               ĂttÚ trĂžyll !   ĂttÚ trĂžyll ! Forteller: SĂ„ det sĂ„! Og det var nok ikke noen vanlige seterjenter heller. Burane Sand het den ene, Synne Nyseter den andre og den tredje var Estine Voll. Huldre alle sammen fra setrene nord ved GĂ„lĂ„vatnet. SĂ„ det var nok et skikkelig Huldreeventyr den lokale Per hadde hatt... Men nĂ„ skal vi forlate den fine badeplassen her ved Valsvatnet. Hvis der ser ned pĂ„ setrene og lar blikket fĂžlge skigarden ved bekken bort til hĂžyre vil dere se et nytt punkt. Vi gĂ„r langs veien bort til punktet.

Forteller: I begynnelsen av dramaet lever Peer og hans mor Ă se i fattigdom og nĂžd... Ă se: SjĂ„ pĂ„ garân ! KĂ„rt anna rute- hol e fylt med gamle klute. NĂšre ligg det skigard, hĂŠgn. FĂšet stĂ„r ti vind og rĂŠgn. ĂŠing og aker ligg der brakk. KĂ„rr ân mĂ„na bli Ăš panta - Peer: Ti still med slĂšk kjerringsnakk ! Ă se: KĂ„ har slekta att for nĂ„ggĂ„ frĂ„ din bessfars velmaktsdĂ„ggĂ„ ? KĂ„rr e skjeppun fylt med mynt etteâ om gamle Rasmus Gynt? Far din - Ă„! Det Ăždeland - Ăždsla dĂžm sĂ„ glatt som sand! Peer: KĂ„ ân e eist, snogen frĂ„ Ăš fjor ? Ă se: Du ska tie for di mor ! Forteller: Som vi hĂžrer har Gynt-slekten vĂŠrt rike en gang, men Peers far, Jon har Ăždslet bort alt han arvet etter sin far, Rasmus, pĂ„ fyll og fest. Og nĂ„ skal vi gĂ„ langs denne lille stien her som deler seg etter noen meter. Vi holder til hĂžyre og kommer opp til det falleferdige huset som Peer og Ă se sitter igjen i etter at Jon forlot dem. Ikke akkurat staselig nei, men et arnested for storhetstanker, fri fantasi og en god porsjon livslĂžgn. Og her lever de to sitt liv. Kjekler og ler, grĂ„ter og ber... Hos Peer er det ikke mye hjelp Ă„ hente...

Ă se: Ă , Gud hjĂžlpe mĂš for nytte Ăš ha haft tĂ„ dĂš, din skarv ! HĂšme ligg du. Grev i glĂžom, rote rondt ti vĂša-reste, skreme bygdafolk pĂ„ feste slĂšk at jentun flyg Ă„t rĂžom, gjer mĂš spĂš pĂ„ ĂŠille kante, slest med sognes verste fante - Forteller: Ja, det er vel en beskrivelse av Peer som de fleste i bygden kunne skrive under pĂ„. Men sĂ„ var det fantasien da, og fortellerkunsten. Den kunne ingen ta fra ham. Ta en tur opp pĂ„ Valsfjellet, og dere ser rett inn i Jotunheimen. Den tydeligste og hĂžyeste toppen du ser er BesshĂž, som ruver over den berĂžmte Bessegen eller Gjendineggen som den ogsĂ„ kalles... Peer: Ha du sĂštt âna (dĂšnna) Gjendin-ĂŠiggen nĂžân gĂ„ng? ân eâ hĂŠlve mila lang, kvass bortĂšttĂš som ân ljĂ„. Utfor bréÊ, liĂ©, skriu. Rakt ni stĂŠnul vill og grĂ„, (tjukk l i âul) kĂŠinn Ă© sjĂ„ Ă„t bĂ„e siĂł. Langs med ĂŠigga der oss fĂłr, skar oss gjennom vĂȘret spor. Forteller: Det var der han utfĂžrte sitt berĂžmte bukkeritt NĂ„, egentlig var det vel Gudbrand Glesne som gjorde det, men pytt pytt, hva betyr slike bagateller nĂ„r en er en «jugarfant»... Ă se: BokkesprĂŠngjar! Jugarfant! Gje du va blessĂ© som ân byting uttur vĂŠLn. (tjukk L) Forteller: Ja, de har en ganske rĂžff omgangstone de to... En bytting er en unge som er blanding av menneske og troll. Litt spesielt Ă„ si det om sin egen sĂžnn kanskje? Dette roper hun i hvert fall etter ham nĂ„r han springer til HegstadgĂ„rden for vinne Ingrid pĂ„ bryllupsfesten mellom henne og Mads Moen, og hun selv har blitt satt sjakk matt oppe pĂ„ kvernhustaket. Men pĂ„ bryllusfesten blir han «bergtatt» (underlagsmusikk) Han blir «bergtatt» av en fremmed jente som heter Solveig, og hun er ingen hulder. Hun er det mest absolutte mennesket Peer noen gang mĂžter, og er helt seg selv. Men etter litt fyll og slossing rĂžver han til slutt bruden (som nĂ„r sant skal sies ikke har sĂ„ mye imot det) og drar til fjells med henne. Dette blir et vendepunkt for dem alle. Forteller: Oppe pĂ„ fjellet kvitter han seg med Ingrid... Peer: GĂ„! GĂ„ dit du kom ifra Ingrid: Ă , du lokket! Peer: GĂ„ ! GĂ„ dit du kom ifrĂ„ ! Ingrid: Ă , du lokka - ! Peer: Du va viljaug ! Ingrid: TrĂžstlaus va Ăš ! Peer: Ă va yr. Ingrid: Ja, men bota bli dĂš dyr ! Peer: Jevelân stĂ„ i alt som minne. Jevelân stĂ„ ti kĂ„rr ei kvinne. - - SĂ„ nĂšr som ei ! Ingrid: KĂžm e deinn ĂŠne ? Peer: Itte du. Forteller: Det er Solveig som opptar tankene hans. Men etter Ă„ ha slengt Ingrid fra seg mĂžter han de tre seterjentene vĂ„re og kaster seg hodestups ut i kjĂždets lyst... Peer: Ă e trihuggus - trĂžyll og trijentos - gut ! Jentene: E du slĂšk kar, du ? Peer: DĂžkk fe dĂžmme tĂš slut ! 1. jente: Ă t selet ! Ă t selet ! 2. jente: Oss har mjĂžd ! Peer: Le det flomme ! Jentene: DĂšnnĂš laurdagskveillân ska ingen kĂ„vvĂ„ stĂ„ tomme ! Jentene: Trond i ValfjĂŠill ! BĂ„rd og KĂ„re ! TrĂžyllpakk ! Fekk dĂžkk sĂ„vvĂ„ i armom vĂ„re ? Forteller: NĂ„ gĂ„r vi opp pĂ„ denne lille toppen til det merket vi ser der oppe. Peer: Ă e trihuggus - trĂžyll og trijentos gut ! Jentene: E du slĂšk kar, du ? Peer: DĂžkk fe dĂžmme tĂš slut ! Jente:Ă t selet ! Ă t selet ! Jente: Oss har mjĂžd ! Peer: Le det flomme ! Jentene: DĂšnnĂš laurdagskveillân ska ingen kĂ„vvĂ„ stĂ„ tomme !

Forteller: Her ser vi Rondane Ă„penbare seg foran oss. Det samme gjorde Peer etter festen med de tre seterjentene, men han er i dundrende bakrus. Peer: Slott over slott sĂš byggje ! Hei, for ân skinnandes port ! StĂ„ ! Vil du stĂ„ ! Det ryggje leinger og leinger bort ! Det vimre som reignbĂ„gĂ„ - strimo, det skjer mĂš i sinn og syn. Ă bjĂžylle langt Ă„v. NĂ„ kim ĂČ ! Det ringje frĂ„ bryn tĂš bryn - Huff, slĂšk som huggu mitt verkje ! Det ligg somân glohĂŠt ring ! KĂžm fĂ an ha gĂ„tt pĂ„ tverkje og bundĂš mĂš slĂškt omkring ? Flukt ettĂ© Gjendin-ĂŠigga. Dikt og forbeinna lĂžgn! OppĂ©ttĂ© brattaste vĂŠigga med brurân â og full - eitt dĂžgn; jĂ„ggĂ„ tĂ„ hauk og glento, truga tĂ„ trĂžyll og slikt, tura med tullĂ„te jento; â lĂžgn og forbeinna dikt! Forteller: Peer er nĂ„ fredlĂžs, et fritt vilt for alle som mĂ„tteĂžnske ham ont, og det er mange, bĂ„de av de som gĂ„r pĂ„ jorda og de som lever under den. Vi fĂžlger stien videre.

Forteller: NĂ„ er vi kommet til et sted som passer godt til Ibsens sceneanvisning til mĂžtet mellom Peer og Den GrĂžnnkledde: «En li med store susende LĂžvtrĂŠr. Stjerner blinker gjennem LĂžvet; Fugler synger i Tretoppene. En grĂžnkledt kvinde gĂ„r i Lien. Peer Gynt fĂžlger efter under alleslags forelskede Fakter.» Jeg kan ikke love stjerner som blinker gjennom lĂžvverket, men kanskje fugler som synger? Blandingen av de to elementene er vel et hint om at dette skal oppleves uvirkelig GrĂžnnkledde: E det sant ? Peer: SĂ„ sant som Ăš hĂŠte Peer : - SĂ„ sant som du e ei herlĂš kvinne ! Vil du hĂ„ mĂš ? Du ska sjĂ„ kĂ„ fint Ăš mĂš ter : Du ska kĂ„rkje trĂž veven heill spinne. Mat ska du fĂ„, sĂ„ myâ du vil hĂ„, og i hĂ„ret ska Ăš dĂš ĂŠillder drĂ„ - GrĂžnnkledde: Itte slĂ„ mĂš heill ? Peer: Naj, va det likt ? Oss kongssĂžnne sle itte kvinnfolk og slĂškt. GrĂžnnkledde: Er du kongssĂžnn ? Peer: Ja. GrĂžnnkledde: Ă e sjĂžl tĂ„ kongelĂš ĂŠtt. Peer: E du det ? Ja, Det feill se godt. GrĂžnnkledde: Langt inni RĂ„ndom har far min sitt slott. Forteller: Dermed bĂŠrer det rett ut av skogen og opp til Rondeslottet og nok et bryllup, og kjĂžredoningen deres er en svĂŠr, diger... gris! Peer: PĂ„ ridesteillĂš ska storfolk kjeinnes ! Forteller: Men det gĂ„r ikke bra. NĂ„r Peer sier... Peer: NĂ„, sĂ„ ! Ja, ja, sĂ„ si Ăš takk for mĂš. Forteller: ... og avslĂ„r Ă„ bli et troll for all tid... Peer: ... Ă„ gĂ„ som eâ bergtrĂžyll ĂŠille sine dĂ„ggĂ„, â og ĂŠilder kunna vende attende Ă„t nĂ„ggĂ„, som det stĂ„r i boken, det lĂŠigg du vinn pĂ„; men det e nĂ„ggĂ„, som Ă© ĂŠilder gĂ„r inn pĂ„. Forteller: ... sĂ„ farer trollene i synet pĂ„ ham, og det som redder ham fra den grufulle dĂžd der inne i fjellet, ... er klokker som kimer i det fjerne og at fjellet Ă„pner seg. Tilbake i skogen setter han i gang Ă„ bygge seg en liten hytte han kan bo i og leve av jakt og fiske. Rett her fremme ligger hytta, den er ganske stusselig, men da fĂ„r man dikte inn et slott. La oss gĂ„. Peer: Gjildt ska det byggjest. FlĂžy med tĂ„rn hĂžgt pĂ„ takrygga â som eâ spir imot vĂ„rân. Og sĂ„ vil Ă© snitte, tĂ© kapp pĂ„ gavla, E â havfrue, skapt som ân fisk frĂ„ navla. Messing ska det verra pĂ„ flĂžya og lĂ„sa. Glas ska Ă© au sjĂ„ om Ă© kĂŠinn fĂ„. Fremonfolk ska ondres pĂ„ kĂ„ det e som skinn langt burti Ă„sa. Helvetes lĂžgn. Du e fredlaus, gut ! Du e jĂ„ggĂ„ Ă„t skoga - Forteller: Det hĂžres jo ut til at han er klar over sin situasjon, men fantasien lar seg ikke sĂ„ lett temme... Peer: LĂ„s mĂ„ det verra; lĂ„s, som kĂŠinn binne dĂžra for trĂžyllty og trĂžyllkar og -kvinne. LĂ„s mĂ„ det verra; lĂ„s, sĂ„ ân kĂŠinn lokke for ĂŠille slags illsinte nissebokke. â DĂžm kjem med mĂžrket; dĂžm klappe og banke; let opp, Peer Gynt, oss e snĂžygge, som tankeâ! Oss rote i Ă„skun. Driv ondĂ© sĂŠngen med andre saker, og fĂȘr gjennom pipa som glĂždanes draker. Hi-hi! Peer Gynt; tru du at spiker og plankeâ kĂŠinn stĂŠingje for hissauge nissebokktankeâ?

Forteller: Nei her er det ikke vanskelig Ă„ forestille seg TrolltĂžy og Nissbukke og det som verre er. Se pĂ„ de dĂžde trĂŠrne omkring, det er som de omgir hytta med skrik og forbannelser. De stĂ„r og spriker med fangarmene sine og ser ut som gamle stivnede troll. Og se det svĂŠre treet foran der til venstre. Ei helvedes murru som er blitt til ei furru... Jeg tror ikke jeg hadde sovet godt om natten her nei. Men sĂ„ stĂ„r Solveig plutselig foran ham. Peer: Solveig ! Det e itte ! Jau, nĂ„ sĂšr Ăš ! Og du bli itte reidd for Ă„ kĂ„mĂ„ sĂ„ nĂšrĂš ? Solveig: Det va som om livet mitt slĂ„kna pĂ„ân mĂ„te. Ă kunn itte skikkelĂš le ĂŠill grĂ„te - Ă visste itte sikkert kĂ„ slags sinn du Ă„tte. Ă visste berre trygt kĂ„ Ăš skulle og mĂ„tte - Ă ha lĂžyst mĂš frĂ„ eille - Peer: Solveig - Ăš mĂŠne - for Ă„ kĂ„mĂ„ Ă„t mĂš ? Solveig: Ja, Ă„t dĂš Ă„lĂŠne. Peer: Og vĂŠt du det visst ? TĂš livsens ende ? Solveig: Deinn vĂŠgen Ăš ha gĂ„tt, fĂžre itte attende ! Peer: Kongssdotter mi ! LykkelĂšge funn ! NĂ„ ska kongsgarden byggjest pĂ„ sikker grunn ! Forteller: Men denne gaven blir en byrde for Peer. Et valg for livet. Var det ikke han som sa... Peer: og ĂŠilder kunna vende attende Ă„t nĂ„ggĂ„, som det stĂ„r i boken, det lĂŠigg du vinn pĂ„; men det e nĂ„ggĂ„, som Ă© ĂŠilder gĂ„r inn pĂ„. Forteller: Den grĂžnnkledde viser seg for ham: Kvinna: Goâ kveill, Peer rappfot ! Peer: KĂ„ du si ? KĂžm der ? Kvinna: Gamle venner, Peer Gynt. Stuggu mi ligg nĂšr. Peer: Ă har brĂ„hast - Kvinnen: Det har du stĂžtt, min gutt ; men Ăš traske nĂ„ ĂšttĂš, og treffe dĂš tĂš slutt. Ho og Ăš oss ska byte og skifte dĂš. Far vel, kjĂŠre guten min, - i mĂ„rrĂ„ keinn du gifte dĂš. Peer: Di hĂŠlvetes murru ! Gid dĂžkk var sĂ„ langt - ! Kvinna: Som oss nĂ„ e nĂŠr ? Peer: Og alt dĂšttĂš - ! Kvinna: Berre for tanke og begjĂŠr ! Det e synd ti dĂš, Peer ! Peer: Verst for ei anna Solveig mi reinaste skiraste gull! Kvinna: Ă ja, di skuldfrie fe svi, sa fĂ an . Mor hass julaân fordi far hass va full ! Peer : GĂ„ uttaom ! sa BĂžygen. `N fe sĂ„ her - Forteller: I det samme kommer Solvig i dĂžren Solveig: Kjem du? Peer: Uttaom! Solveig: KĂ„? Peer: Du fe vente. Det e mĂžrkt og Ăš har nĂ„ggĂ„ tĂČngt Ă„ hente. Solveig: Vent ! Ă ska hjĂžllpe dĂš ! Oss e tu tĂš Ă„ berra ! Peer: Nei ! DĂšttĂš lyt Ăš nok Ă„lĂŠne gjerra ! Solveig: Men itte for langt, du ! Peer: Ver tĂ„llaug, jente. Langt eill stutt - du fer vente . Solveig: Ja, vente. Forteller: Dermed flykter Peer fra sin Solveig, som han flykter fra alle krav. Vi fĂžlger veien hans nedover til vi ser neste punkt pĂ„ en liten haug til venstre.

Forteller: Her ved bekken vasket og farget de ull. Dette ubehagelige bildet hjemsÞker Peer gjennom hele hans voksne liv: (En skikkelse som sitter pÄ en stubbe med ryggen mot ham og farger ull ved bekken et stykke unna) Solveig ( synger): "Gud styrke deg hvor i verden du gÄr......" Forteller: Vi fÞlger Peers videre flukt gjennom skogen.

Forteller: Denne brua ser skrĂžpelig ut, men det er enste mĂ„ten Ă„ komme over bekken pĂ„ sĂ„ la det stĂ„ til. NĂžkken bor selvfĂžlgelig under der, men spytter vi to ganger til hver side midt pĂ„ brua, sĂ„ gĂ„r det nok bra. Kom igjen nĂ„... Forteller: Hans flukt gĂ„r denne gang hjem til mor Ă se. Hun ligger for dĂžden, og sammen flykter de videre inn i det som ligger dem nĂŠrmest: fantasien, livslĂžgnen eller hva man vil kalle det. De gĂ„r utenom som bĂžygen en gang ba Peer om Ă„ gjĂžre. Og det gjĂžr han i sitt liv som verdensborger, til han vender tilbake til Norge, og et oppgjĂžr med seg selv. En stemme: At ân Per pĂ„ HĂ„ggĂ„, ân va eâdikt, Eâ dikt frĂ„ fjĂŠille, sĂ„ stort og rikt. FrĂ„ dĂžlgde kvĂžlvom og bergekluftom, FrĂ„ tussefaret pĂ„ gamle tuftom. FrĂ„ nykk og vatnom og sol i liom, FrĂ„ hulderstemning i Haugbergsiom. Eâ OHM frĂ„ viddom, med stup og flĂ„ggĂ„, SĂ„ kjenslerik var ân Per pĂ„ HĂ„gĂ„. Eâ rop frĂ„ hĂžgdom â og folkelynt, Ha fĂ„tt te namnfeste: PER GYNT!

Forteller: NÄ er vi pÄ veien ned til parkeringsplassen, og vi fÞlger den ned til hÞyre. Nede pÄ parkeringen ser vi et nytt punkt til hÞyre.

Forteller: Her skal vi en liten tur ned til arenaen. Vi fÞlger grusveien gjennom skogen her. FÞrste gang Peer Gynt ble spilt her var i 1989. Scenen var mye mindre og publikum satt pÄ treplanker over leca blokker eller i campingstoler, eller rett og slett pÄ bakken. Det var kun en forestilling, og regnet silte ned fra begynnelse til slutt over de 1200 som var til stede. En magisk kveld ble det sagt, men det var ikke gitt at forestillingen skulle gjenoppstÄ. Men med alle gode krefter ble penger skaffet til veie og forestillingene har vÊrt Ärvisse siden. Vi gÄr helt ned til strandkanten til det siste punktet.

Forteller: Det er mye som har skjedd her pÄ 32 Ärene Peer Gynt har vÊrt spilt, bÄde med hensyn til utviklingen av scene, tribuner og publikumsomrÄder. Og selv om Forestillingen vil komme i mange fortolkninger og stilarter vil GÄlÄvannet alltid ligge der og invitere til fantastiske opplevelser. Hjertelig velkommen tilbake. (Musikk: Morgenstemning).