Sonja Wigert

Sonja Wigert ble på 30-tallet en av Norges største filmstjerner. Hun fikk også flere store roller i svenske filmer, og før krigen brøt ut hadde hun flyttet til Stockholm. Da Sonjas far ble fengslet og satt på Grini i 1942, oppsøkte hun den tyske rikskommisæren Josef Terboven for å «flørte sin far fri». Han var svak for vakre skuespillerinner, men han ba om en tjeneste til gjengjeld; hun skulle være hans spion i Stockholm. Det han ikke visste, var at Sonja allerede var rekruttert av den svenske etterretningstjenesten. Som agent med dekknavnet «Bill» var hun utstyrt med manuskript for hva hun skulle si, og hun rapporterte alt hun fikk vite til svenskene. Hun spilte et farlig spill som dobbeltagent, og det førte til at hun avslørte en sentralt plassert tysk spion og Gestapo-sjefen i Stockholm. I sin kontakt med tyskerne spilte anti-nazisten Sonja sin rolle så godt at hun etter krigen fikk et rykte som «stripete». Tvilen ble hengende ved henne, og hun opplevde å bli frosset ut. Hun døde nærmest glemt og alene i Spania, etter å ha falt om i 1980, 66 år gammel, på den skjebnetunge datoen 9. april. Hovedinspirasjonskilden til dette maleriet er en komposisjon av Vebjørn Sands store amerikanske forbilde, John Singer Sargent. Sonja fremstår som fristerinne, samtidig som man kan merke hennes frykt. Hunden i bakgrunnen er inspirert av Jens Bjørneboe og understreker menneskets dyrenatur, på samme måte som han symbolsk brukte dyr i sine romaner.