Astrid Linerud

Da Astrid Linerud var åtte år gammel, begynte hun å hjelpe sin far i motstandsarbeidet ved å bære hemmelige militære dokumenter over grensen til Sverige og returnere med brev tilbake til Norge. En sommerkveld i 1943, da Astrid var ni år, kom familien Brekke fra Trondheim til gården. De hadde hørt at på Linerud gård kunne de få hjelp til å rømme til Sverige. Familien Brekke hadde tre barn, to voksne sønner, og datteren Klara, som var like gammel som Astrid. En av sønnene hadde blitt avslørt som dobbeltagent. I frykt for represalier overfor hele familien måtte de flykte. Siden Astrid var så godt kjent i grenseområdet, ble det hun som skulle lose familien de seks kilometerne over til nærmeste gård i Sverige. I området patruljerte tyske soldater, og i den lyse sommernatten kunne de blitt oppdaget. De kom trygt frem, ble tatt imot av svenske soldater, og familien ble registrert som flyktninger. Svenskene hadde vanskelig for å tro at Astrid kunne være grenselos, ung som hun var, så de tok henne for å være en del av familien. Hun måtte overbevise dem om at hun var grenselos og ikke flyktning. Astrid fikk gå hjem til gården igjen, og som takk for hjelpen, fikk hun med seg et spann med klær. Astrid fortsatte som kurér resten av krigen. Som takk for sin innsats mottok hun Nordland fylkes minnemedalje – og 72 år etter at Astrid førte familien Brekke i sikkerhet, traff Astrid og Klara hverandre igjen.