Ei lun havn mot storhavet
0
Om sommeren er det et yrende liv av smÄbÄter og seilbÄter i havna pÄ Veiholmen, og pÄ de travleste dagene kan det bli trangt om plassen. Folk bosatte seg pÄ Veiholmen fordi beliggenheten til fiskefeltene var god. At fiskevÊret hadde i lun havn var heller ingen ulempe. I 1915 bodde det 456 innbyggere pÄ Veiholmen. I 1926 hadde det Þkt til omkring 600, som utelukkende levde av fiskeri. Havna var viktig for innbyggerne, og derfor startet Statens havnevesen ei stor havneutbygging pÄ VÊret pÄ slutten av 1920-tallet. VÄren 1928 ble alle innlÞpa til havna sperret med fangdammer og havna ble tÞmt for sjÞvann. SkjÊr som lÄ i havnebassenget ble sprengt, og massene ble heist med kraner til jernbanevogner pÄ Solaklakken. Derfra gikk det egen jernbane over til Singsholmen. Her ble det bygd en lang molo, for Ä beskytte Veiholmen mot vÊr og vind. Arbeidet pÄgikk over flere Är. Om hÞsten ble fangdammene Äpna slik at havna kunne benyttes hÞst- og vinterstid nÄr fiskesesongen var travel og vÊret var pÄ sitt verste. Om vÄren ble innlÞpa stengt igjen og havna tÞmt for sjÞvann. Etter flere Ärs arbeid ble demningene sprengt og fiskevÊret hadde fÄtt ei enda tryggere og lunere havn enn fÞr. PÄ 50- og 60-tallet var fisket pÄ Veiholmen pÄ sitt stÞrste, da lÄ fiskebÄtene tett i tett. SÊrlig trangt var det om vinteren nÄr det i tillegg kom mange tilreisende fiskebÄter for Ä delta i fisket rundt Veiholmen. Fortsatt ligger det noen fÄ fiskebÄter i havna pÄ VÊret, men ikke sÄ mange som fÞr.