Bureisingsmuseet Høgheim

Bureisingsmuseet her på Høgheim ble stifta i 1994 og forteller historien om den første bosetningen inne på Smølamyrene. Her finner du en kopi av de første jordhyttene bureiserne bodde i mens de bygde hus. Selve huset står uforandret slik det ble bygd i 1938. Utstyr og gjenstander fra før elektrisiteten kom i 1953, er samlet inn og er på plass i hus og fjøs. Fordi fisket slo feil på slutten av 1920-tallet, begynte flere å se seg om etter noe annet å gjøre for å tjene til livets opphold. Mange valgte å satse på nydyrking. De visste nok ikke hvilket slit det ville bli å gjøre myra om til åkerland. Om dagen var mange av bureiserne med på å grave kanaler. Kanalene ble gravd for å kunne anlegge vei, og også som grenser og drenering mellom brukene. Alt arbeid foregikk med hakke, spade og håndmakt. Det ble arbeidet på spreng, i ti timers økter, og gjerne med konkurranse mellom arbeidslagene. Om kvelden og natta bygde de på egne hus. De første bureiserne samarbeidet og hjalp hverandre med å få opp fjøs og hus. De første årene var det ingen butikk, telefon eller post. For å skaffe mat måtte de gå eller sykle til barndomshjemmet. 15 – 20 kilometer ned på lørdagskvelden, og opp igjen søndag kveld med full oppakning. Det første huset og driftsbygning sto klart i 1933. Etter et endeløst strev kunne de endelig kalke jorda, gjødsle og så. Bare for å oppdage at spirene visnet. Kornet trivdes ikke, noe bedre gikk det med kålrot. Kunnskapen om mikronæringsstoffer og sporstoffer var ukjent inntil Forsøksgården kom. Inntekta var liten de første årene, så mannfolkene måtte dra på sjøen om vinteren. Da var det kvinnene og barna som hadde ansvaret for hjem og dyr. Og alle, både store og små, måtte delta i arbeidet. Bureisningsmuseet tar imot besøk på forespørsel - sjekk museets facebookside.