Vikinggravene på Kuløy

Rundt på Kuløya ligger mange fornminner fra ulike tider. De tydeligste er gravminner fra jernalderen, datert fra 500 år før Kristus, til 1050 år etter Kristus. På den nordøstlige delen av øya finner vi de fleste. Her er det store gravhauger opp til flere meter høye, som kupler i det flate terrenget. Vi kan se felter med lange sigarformede hauger og et felt med små tuer dette er også graver. Andre graver er rekker med lave steinringer ved siden av hverandre, en nærmest båtformet steinlegging og helt ned til to-tre steiner satt mot hverandre. Steinringene var vanlige i jernalderens gravskikker. Også firkantede, avlange steinsetninger som ligner hustufter er gravanlegg. Landskapet har fått ligget uberørt og er holdt vedlike ved lyngbrenning og sauebeite. I 1870 var det utgraving av en av haugene. Her fant mann en mannsgrav som inneholdt beinrester, øks, sverd, spyd, fil sigd og bryne i tillegg til ei bronsenål med ring. Denne nåla var antakelig brukt på en kappe for å feste knappen ved skulderen. Funnet vitner om at Kuløya var en storgård eller kanskje et høvdingsete i vikingetiden. Beliggenheten var gunstig til i forhold til leia. Godt jordsmonn og, kort vei til fiskefeltet skjermet av Edøya ga gode muligheter for bosetting. Fra 1985-1988 samarbeidet Universitetet i Trondheim med Smøla museum og Smøla videregående skole om å restaurere gravfeltene. Til åpningen av vei og bruforbindelse til øya i 1980, ble det satt opp informasjonsskilt og laget en kulturminneløype det er verdt å utforske.