Fiskarbonden
0
Mens Isak var pĂ„ sjĂžen, var det Inga som styrte gĂ„rden. Begge mĂ„tte ta tunge tak, pĂ„ havet, og pĂ„ bruket. Slik var livet til den norske fiskarbonden. Fiskarbonden var gjennom minst tusen Ă„r bĂŠrebjelken i den norske kystkulturen. I historiefortellingen om Norge er det innlandsbonden som har fĂ„tt hovedrollen, selv om havet, fisken og kystkulturen antakelig var langt viktigere for nasjonens utvikling, overlevelse og selvstendighet. Fiskarbonden var ikke en person, men to. Et fiskarbondepar. En fisker i bukse eller oljehyre, og en bonde i stakk. De to dannet stammen i en type hushold som omfattet over nitti prosent av kystfolket til langt inn pĂ„ 1900-tallet. Fiskarbonden sto for bĂ„de hĂžsting, foredling og forbruk i det gamle kystsamfunnet, og var dessuten eksportĂžr av fiskevarer. Denne levemĂ„ten skapte dermed verdier som ga inntekter for flere nivĂ„er i samfunnet. Det var ikke noen ensartet levemĂ„te. Fiskarbonden fantes i mange utgaver, avhengig av lokale forhold, tilgangen pĂ„ fisk, tilgangen pĂ„ dyrkbar jord, klimatiske forhold og nĂŠrhet til byer og tettsteder. Men hovedregelen var at mannen var pĂ„ havet og kona styrte hjemme pĂ„ gĂ„rden. Noen fiskere drev bare «heimsjyân» med mindre bĂ„ter og var mye hjemme. Andre reiste lenger, til Lofoten og pĂ„ Finnmarka, eller pĂ„ silda, som det het, og kunne vĂŠre borte mĂ„neder i strekk. Her pĂ„ SteinsĂžyneset hadde de ei ku, noen hĂžner og en gris. Sammen med fisken fra havet og det lille Isak kjĂžpte med seg fra Korsholmen, var de selvberget i hverdagen. NĂžysomt, enkelt â og til tider strevsomt.