Kan du glemme gamle Norge

Kan du glemme gamle Norge, aldri jeg det glemme kan, med de stolte klippeborge, du er mine fedresland. Hvordan kunne du dog drage bort fra barneminnets plett, skynd deg dog og kom tilbake hvor du sang så glad og lett. Kan du glemme dette landet som deg først tok i sin favn, aldri finner du et annet med så stolt og herlig navn. Kan du glemme disse trange fjorder som seg bukter inn der hvor du så mange ganger vugget ble for sakte vind. Kan du glemme Norges skove, glemme furu, bjerk og gran, vannets klare blanke vove aldri du forglemme kan. Hvordan kunne du dog glemme slekt og folk og fedreland, hører du ei sagas stemme kalle deg til hjemlig strand. Svever dog ei titt din tanke hjemad hvor din vugge sto føler du ei hjertet banke for det landet du forlot. La da kun din tanke sveve det kan ikke falle tungt, og hver nordmann lenge leve gamle Norge evig ungt. Snart vil gravens kolde leie gjemme deg i vestens land, aldri gleden ved at eie hvilested ved norske strand