Når fjordene blåner

Norsk dikt av John Paulsen, tonesatt av Alfred Paulsen. Når fjordene blåner som markens fiol, og breene glitrer i spillende sol, når liljekonvalen ved foten av hegg står duftende skjønn langs klippenes vegg, mens elven bak orkrattet danser seg vill og trosten fra granlien synger dertil, da røres mitt bryst, da blott hviske jeg kan Gud signe dig Norge, mitt deilige land, Gud sige deg, Norge. Men når jeg ser folk som rydder den jord som virker på fjell og ved fiskerik fjord, de tusen menn som til sjøs og til lands, i arbeidets sved vinner Norge en krans, de tusen kvinner som yndig og tro med kjærlighet sysler i hjemlivets bo, da svinger jeg hatten, da hjertet får tolk Hurra for mitt brave, mitt kraftige folk! Hurra for mitt folk, for mitt kraftige folk!