
0
Nyt denne lille kjekke vandreruten i Vestfossen sentrum! Du fÄr se og hÞre om moderne kunst og industrihistorie, og du blir bedre kjent med litt av det Vestfossen har Ä by pÄ. Her er det, og det har alltid vÊrt, en sterk arbeiderbevegelse, og Hans Nielsen Hauge hadde en stor tilhengerskare her pÄ tidlig 1800 tallet. Cellulosen og spinneri skapte arbeidsplasser bÄde for kvinner og menn, og du skal fÄ mÞte noen av dem og fÄ hÞre om driftige handelsfolk med originale lÞsninger som skapte liv i bygda. Vestfossen var med pÄ starten av det norske trelast-eventyret og holdt pÄ helt frem til slutten av 1960 tallet. Start gjerne turen ved ViIllars pÄ punkt 1, nord i Storgata. God tur! Foto : BjÞrn Kristoffersen & Eiker Arkiv
I dette bygget har det vĂŠrt bakeri siden slutten av 1800-tallet da Ole Olsen Braathen holdt pĂ„ her. I 1916 startet Laura og Delmar Villars sitt bakeri & kafe her. FĂžr det hadde ekteparet drevet i leide lokaler i Halvorseths landhandel. Det bygget ligger vegg i vegg rett ved siden av her den dag i dag! Noen Ă„r senere proklamerte de stolt at de var stedets mest sanitĂŠre bakeri i tillegg til Ă„ inneha noe sĂ„ sjeldent som egen telefon. Det var utvilsom hardt arbeide og varene ble levert med hest og slede. Delmar var fĂždt og oppvokst i Oslo, og navnet Villars stammer nok fra hans oldefar som het Villads Olsen, en bondesĂžnn fra VĂ„ler i Ăstfold. Det heter seg her i bygda at slektsnavnet har aner til Sveits eller Frankrike, men faren til Delmars var fra Horten,sĂ„ dette har nok blitt en vandrehistorie da Villars -navnet klinger litt internasjonalt og derfor inspirerer til litt kreativ forstĂ„else. Bakeriet ble drevet videre av sĂžnnen Thor, og deretter av hans datter Gerd Villars Svendsen. BĂ„de godt bakverk og hyggelige samtaler har preget dette bygget gjennom historien. Bygget fikk byggeskikksprisen i 2012 etter at eierne hadde tatt vare pĂ„ den gamle stilen etter restaureringen.
Du stĂ„r nĂ„ pĂ„ historisk grunn. Den 24, april 1880 brant sĂ„ Ă„ si hele Vestfossen ned, men dette ene huset, Madsehuset. overlevde pĂ„ mirakulĂžst vis brannen. Brannen begynte i stallen til Olaus Foss pĂ„ sĂžrsiden av fossen og den kraftige vinden spredte brannen i rekordfart. Hele 104 bolighus ble lagt i aske og over 700 mennesker ble huslĂžse. Det lille huset med to rom ble plassert her fra en skogsgĂ„rd i 1855 oh huset den gang u trolig nok bĂ„de en og to familier. Huset ble reddet av helten Gunder som la vĂ„te brannseil rundt bygningen til glede for ekteparet Gunder Madsen og Maren Olsdatter som leide huset. I dag er huset kommunens âkunstnerboligâ og et kjĂŠrkomment tilholdssted for kunstnere som vil etablere seg i âKulturhovedstaden Vestfossenâ. Den mest kjente kunstneren som har hatt tilhold her i nyere tid er lyrikeren Triztan Vindtorn.
Denne flotte parken ble hÞytidelig Äpnet den 25. juli 1926 med den sekskantede musikkpaviljong som midtpunkt. NÄ fikk alle togreisende endelig en prydefull inngangsport til vakre Vestfossen. PÄ den tida hadde hjemmebrenning med de problemer det medfÞrer gitt omrÄdet en litt negativ omtale i ulike sammenhenger. Parken skulle gi Vestfossingene en ny positiv mÞteplass og en ny positiv giv. Parken er i dag pusset opp, men er fortsatt en mÞteplass for bygdas innbyggere. Rundt paviljongen er det lagt vekt pÄ Ä bevare og gjenopprette parken slik den var tidligere, altsÄ en rolig prydpark med krakker, gangstier og blomster. Blomstene skifter fra Ärstid til Ärstid, tulipaner om vÄren og stauder med blomstring bÄde sommer og hÞst. Hver vinter anlegges det skÞytebane og da tennes ogsÄ juletreet til glede for alle barn
Her ved jernbanestasjonen er det de to statuene Haren âBunnyâ og âHundenâ av Bjarne Melgaard som Ăžnsker deg velkommen. Melgaard er en av Norges mest populĂŠre samtidskunstnere, provoserende og kontroversiell, og statuene kom til Vestfossen takket vĂŠre en vĂ„ken kunstner Morten Viskum. Statuene ble kjĂžp for fondsmidler til stedsutvikling av kommunen og ble avduket i 2006 av ordfĂžrer Anders B Werp.

NĂ„ er du i Vestfossens sentrum og her har det alltid vĂŠrt dagligvarehandel i MĂžllergĂ„rden. Nils MĂžller etablerte fĂžrst bakeri og landhandel, deretter overtok LG Nedbergs, og fra 1921, Vestfossen kooperative handelslag, eller som vi sier pĂ„ folkemunne «Kooperativenâ, det var ogsĂ„ kjent som arbeiderklassens egen dagligvareforretning. I dag er det COOP som viderefĂžrer de stolte tradisjonene i tidsriktige nye bygninger. Parken du ser ned mot elva kalles for Ăžvrig for MĂžlleparken. Nils MĂžller var en av de stĂžrste pĂ„driverne etter brannen i 1880. Han bygde en stor, to-etasjes murbygning pĂ„ hjĂžrnet mellom Storgata og tverrgata som selvfĂžlgelig ble kalt MĂžllergata. Ut mot elva lĂ„ det pakkhus, boder og uthus. âMĂžllergĂ„rdenâ ble til âNedberggĂ„rdenâ i 1895. Nedberg var en av sin tids store personligheter i Vestfossen og L.G. Nedberg brukte bare initialene i fornavnet sitt nĂ„r han presenterte seg eller signerte. Han var ogsĂ„ med og startet Eker Dampsag i 1901. Rett over veien ser du YX. Der lĂ„ Thoresens hotell og landhandel,vegg i vegg med meieriet i Storgata og Vestfossen privathotell i jernbanegata.
NÄ ser du Vestfossen Cellulosefabrikk sitt Þvre omrÄde som ble etablert i 1886. Det ble den fÞrste fabrikken i Drammensvassdraget i sitt slag og den andre i hele landet som brukte sulfittprosessen for Ä fremstille papirmasse. Raske Vestfossinger bygde fabrikken pÄ rekordtid og samme Är ble den fÞrste cellulosen produsert. Med det hadde den moderne storindustrien gjort sitt inntog til Eiker. Fabrikken hadde til og med elektrisk belysning og sannsynligvis den fÞrste telefonlinja som gikk fra fabrikken til disponentboligen. Disponent LÞvstad skrev en gang til direktÞr Melhus i Kristiania fÞlgende: «telefonen er meget lunefull». PÄ fabrikken ble tÞmmerstokkene ble delt opp i «kubb» og hogget til flis i renseriet. Deretter ble flisa kokt til cellulosemasse i kokeriet fÞr det ble renset i vaskeriet. Til slutt ble massen tÞrket og delt opp i «baller». I 1911 kom ogsÄ papirfabrikken, men den ble bygd pÄ andre siden av fossen. I alt sysselsatte bedriften over 400 mann, deriblant noen fÄ kvinner. 1960-Ärene viste blodrÞde underskudd og gjelden vokste i lÞpet av noen fÄ Är 20 millioner kroner. Det var et betydelig belÞp i de glade 60-Ära. Eieren av Greaker Cellulosefabrik var Mustad-gruppen gikk inn med ny kapital og unngikk konkurs. Driften fortsatte med 250 ansatte, men seint pÄ hÞsten 1970 kom meldingen om nedleggelse. Papirfabrikken var sÄ vidt i drift mellom 1974 og 75, men da var det slutt Noen Är seinere forsvant de to fabrikkpipene som hadde vÊrt et landemerke, og etter hvert ble ogsÄ de fleste fabrikkbygningene revet. I dag er det bare Saksa og Hollenderiet, Papirkjelleren og kraftstasjonen som stÄr igjen etter den gamle Cellulosefabrikken.

Liker du sjokolade? Da er du kommet til rett plass. Her finner du Sjokoladesalongen som tilbyr Norges beste sjokolade. JacobsengÄrden brant ned for fÞrste gang i 1880. Det samme skjedde i 1915 og da var det et bakeri som holdt til i fÞrste etasje og familien Rasmussen bodde i etasjen over. Huset ble pÄbygd med en etasje til, der baker Jacobsen hadde bakeri og kafe. I 1920 brenner huset utrolig nok for tredje gang. Brannen startet da i SpÊrengÄrden pÄ andre siden av veien, bygget med det flate taket du ser pÄ vestsiden av Storgata. Den bredte seg nordover til Vidar, Fredfoss Uldvarefabrikks utsalg og sÄ over gata til JacobsengÄrden. Til og med i Vestfossen lÊrer vi, og det nye bygg ble satt opp i mur. Her fantes Eiker Sparebanks filial, S.Samuelsens barber salong og dame frisÞr. I tillegg fant du Engebretsen og cos herrekvipering som den dag i dag finnes under navnet Greger Jacobsen. I dag finner du ingen ringere enn Norges beste konditor i bygget, nemlig Tonje Holtungen. Hun driver Sjokoladesalongen sammen med sin sÞster, og et lite besÞk her kan gi deg smaken pÄ den beste sjokoladen i landet. Her serveres ogsÄ de nydelige lunsjretter. Sjokoladasalongens nyoppussede tilbygg pÄ nordsiden har vÊrt brannstasjon og arrest. Rett nordover her er selve fossen i Vestfossen. Den gÄr stort sett i rÞr ned til kraftstasjonen, men Äpnes av og til for Ä regulere Fiskumvannet og Eikeren.
Velkommen til Onkel Thor. Her samles bÄde by, bygdefolk og turister til hyggelig prat, og ikke minst, en god matbit med noe attÄt. Navnet kommer fra eieren Thor August Thoresen, som gÄr/gikk under kallenavnet Onkel Thor. Her pÄ denne eiendommer har det fra 1700 - tallet har vÊrt skreddermestere, kunstnere og detaljister av ymse slag. Her har det vÊrt bÄde skobutikk, mÞbelutslag, blomsterbutikk, keramikkverksted og lager. I 1915 ble huset ombygd til bolig - og forretningsbygg av eier Kaia SpÊren. Hun drev en fasjonabel moteforretning med salg av de flotteste klÊr og hatter som var Ä oppdrive pÄ den tid. Kaia var svÊrt kulturinteressert og huset gikk snart pÄ folkemunne som Thackeray House, etter forfatter William Thackerays, som kanskje er mest kjent for romanen «Vanity Fair». I 2007 ble huset altsÄ restaurert og ombygget til restaurant, et arbeid som ble belÞnnet med byggeskikkprisen samme Är. Frister det med Flesk og duppe, Quiz eller allsang, sÄ er du alltid velkommen hos Onkel Thor, enten du vil sitte inne eller pÄ det flotte uteomrÄdet. Og har du noe pÄ hjertet, sÄ stÄr mikrofonen alltid klar.

Du har nĂ„ kommet til Fosshaugen som var et av de gamle arbeiderstrĂžkene i Vestfossen. Ăverst pĂ„ Haugen lĂ„ Vestfossen Brugsskole og der gikk barna til bruksarbeiderne fram til 1913. I 1913 ble bruksskolen og kretsskolen slĂ„tt sammen til Vestfossen skole. Fosshaugen hadde sitt eget vannverk med vanntĂ„rn ved siden av skolen. Vannet kom fra Vestfosselva som nok ikke ville tilfredsstilt dagens helsekrav. PĂ„ Fosshaugen bodde det sagbruksarbeidere og ungjenter, som alle jobbet pĂ„ Vestfossen Spinderi & VĂŠveri. Senere ble det innkvartert mange cellulose - og papirarbeidere, men ogsĂ„ en og annen hĂ„ndverker. De som bodde pĂ„ Fosshaguen var lenge «strandsittere» under Fossesholm og hadde pliktarbeid pĂ„ godset. Ă rlig grunnleie kunne for eksempel vĂŠre 4 kroner og 1 mĂ„l skurd. Mange personligheter har for Ăžvrig ogsĂ„ bodd pĂ„ haugen. Vi kan for eksempel nevne Borger Kristoffersen, som var krumtappen i musikklivet i Vestfossen. Han var med og startet bĂ„de Hornmusikken og Salongorkesteret. I huset ved siden av bodde Borgine Hee som mistet den ene armen i en arbeidsulykke pĂ„ veveriet. Deretter begynte hun Ă„ holde skole for 6 - Ă„ringer, og det mer enn hundre Ă„r fĂžr 6 - Ă„rsreformen kom. PĂ„ toppen av RĂ„enbakken ligger barndomshjemmet til Nils Johnsen, som skrev den store bygdeboka om Eiker i 1914. PĂ„ motsatt side av veien lĂ„ butikken til «Helene pĂ„ Haugen»
Du er nÄ ved Vestfossen Kunstlaboratorium som ble opprettet av kunstneren Morten Viskum og Äpnet dÞrene for fÞrste gang i 2003. Det er i dag et kunstsenter som viser internasjonal samtidskunst av hÞy kvalitet, fundert pÄ en mÄlsetning om Ä gjÞre kunst tilgjengelig for alle. Lokalene som rommer Kunstlaboratoriet, har tidligere vÊrt en papir - og cellulose fabrikk som ble anlagt i 1886. Fabrikken ble nedlagt i 1970 og stod deretter tom i over 20 Är frem til kunstneren Morten Viskum altsÄ kjÞpte bygningen i 2001. I perioden fra 2001 til 2003 ble arbeidet lagt ned for Ä gjÞre om de gamle fabrikklokalene til et visningssted for kunst. Med sin unike og rÞffe karakter fremstÄr bygningen i dag som et sÊrlig vellykket eksempel pÄ gjenbruk av eldre arkitektur som ogsÄ mÄ sies Ä vÊre en historisk ramme for vÄr egen tids kunstneriske uttrykk. Den omstridte kunstneren Morten Viskum ble landskjent da han i 1995 plasserte 20 rotter i olivenglass i 20 dagligvarebutikker i fem store byer. Han ville ogsÄ lage kunst av en henrettelse. Viskum har ogsÄ malt med en avkappet hÄnd fra et lik som malepensel i verkene med tittelen «HÄnden som aldri sluttet Ä male». I samme bygg som Viskums eget galleri finnes det 10 andre gallerier. Gallerikomplekset heter Arena Vestfossen og Äpnet i 2005. Ta en tur innom for en kunstnerisk opplevelse.

Du stÄr nÄ med begge bena godt plantet pÄ Cellulosefabrikkens nedre omrÄde. I 1870 startet trelasthandler Jacob Borch fra Drammen et lite tresliperi pÄ denne plassen. Det fikk seinere navnet Ekers TrÊsliberi som lagde rÄstoff til avispapir og lignende uten bruk av kjemikalier. Hele omrÄdet ble kjÞpt opp av Vestfos Cellulosefabrik etter en brann pÄ det vesle sliperiet i 1906. Da ble det bygd en ny kraftstasjon, men ganske snart kom ogsÄ idéen om Ä bygge en papirfabrikk, som kunne lage kvalitetspapir med egen cellulose som rÄstoff. Papirfabrikken sto ferdig hÞsten 1911 med to papirmaskiner. Den ene var en spesialmaskin som lagde tynt silkepapir, «tissue», og den produksjonen var sÄ lÞnnsom at maskinen fikk tilnavnet «GullhÞna». Hele prosessen startet i «Hollenderiet», mursteinsbygget nÊrmest Storgata. Etter at de store massesiloene ble bygd i 1950, ble flytende cellulose pumpet direkte inn fra cellulosefabrikken. Massen ble blandet i en «pulper» og formet til papir pÄ de to lange maskinene i «Papirsalen». I den andre enden var opprullingsavdelingen. Der ble papiret rullet opp og delt i ark, for deretter Ä bli kvalitetskontrollert og pakket inn i «Sortersalen» i 2. etasje. PÄ 1960 - tallet ble det produsert rundt 8000 tonn papir Ärlig. Men i 1967 gikk bedriften konkurs og celluloseproduksjonen stanset to Är etter. Papirfabrikken kom nok en gang i drift igjen, men i 1975 var ubÞnnhÞrlig slutt.
Midt i sentrum, her pĂ„ nordre hjĂžrne av parken, ligger Vestfossens storstue : Folkets Hus. Her har det vĂŠrt kino og folkemĂžter, karneval og store fester siden Ă„pningen i 1934, og brukes ogsĂ„ i dag til konserter og teater. Folkets hus er bygget i moderne funkisstil og har plass til 450 sittende i festsalen. Det var Vestfossens Arbeiderforening som fĂžrst hadde en stor trebygning her, men denne brant ned under en kinoforestilling da filmfremviseren antente, og dette bygget ble reist. Det vil si, det brant ned i 1977, men alt ble bygget opp igjen i samme stil.. Folkets hus har en flott festsal og det er ni meter under taket, og salen har et stort galleri og en romslig scene . I B-salen er det kafe for pensjonister pĂ„ onsdager. Dette er vĂ„rt eget kulturhus, og her holder mange lag og foreninger til. Det trenes, synges og danses hver uke . Inger Marie Holthes turnere har vĂŠrt her pĂ„ onsdager i flere tiĂ„r og her har vi hus for Vestfossen Salongorkester og mannskoret. I kjelleren Ăžver Spiller Ingen Rolle pĂ„ rockeverkstedet og her har vi en aktiv ungdomsklubb i andre etage. Folkets Hus kan leies hvis man tar kontakt med Ăvre Eiker Kommune, og det er bare Ă„ melde seg pĂ„ nĂ„r Dansefoten arrangerer sine dansekvelder med levende musikk.

NÄ stÄr du rett ved selve fossen i Vestfossen, og her pÄ nedre del av fabrikken startet diskoteket DIRTY DANCING den 3 mars 1989. Her var det nedsenka dansegulv, heftige lyseffekter og fullt trÞkk i anlegget. Stedet ble bygget av foretaksomme engelskmenn som dessverre gikk overende fÞr de fikk Äpnet, men Jan Kristensen satte i gang med Rune Brekke og Jarle Karlsson, og hadde tenkt Ä ha dette som litt hobbygesjeft ved siden av jobb, men snart tok det helt av og Dirty Dancing blei veldig stort. FÞrste livekonsert inne var med det kjente rockebandet RETURN, og 17 mai 1990 stod Kim Larsen pÄ utescenen nede pÄ grusen. Alle ville til Vestfossen, og det finnes historier om ungdommer som dro langveisfra for Ä danse og feste i Vestfossen. Det kom folk fra Lillehammer og Larvik og ny DJ fra Þverste hylle hver mÄned. En fredag i mÄneden var det 23 Ärs grense, og svensktopp for voksne folk, og her spilte blant annet New Jordal Swingers og Sputnik. Det var gjengs med 300 gjester fredag og 500 pÄ lÞrdag, hele Äret rundt, helt frem til 1994 da kommunen bestemte at skjenking skulle avsluttes tidligere enn i nabokommunene. Da sÞkte publikum andre steder ,og Jan og kameratene gav seg. Mye har skjedd her, takket vÊre Dirty Dancing. Det kom store artister pÄ besÞk som Vazelina og Dance with a stranger. Her spilte à ge Aleksandersen og Boney M. Det som stÄr igjen er scenen de bygget og brua over elva, og alle de gode minnene fra bar og dansegulv.