Voice Of Vestfossen

I dette bygget har det vært bakeri siden slutten av 1800-tallet da Ole Olsen Braathen holdt på her. I 1916 startet Laura og Delmar Villars sitt bakeri & kafe her. Før det hadde ekteparet drevet i leide lokaler i Halvorseths landhandel. Det bygget ligger vegg i vegg rett ved siden av her den dag i dag! Noen år senere proklamerte de stolt at de var stedets mest sanitære bakeri i tillegg til å inneha noe så sjeldent som egen telefon. Det var utvilsom hardt arbeide og varene ble levert med hest og slede. Delmar var født og oppvokst i Oslo, og navnet Villars stammer nok fra hans oldefar som het Villads Olsen, en bondesønn fra Våler i Østfold. Det heter seg her i bygda at slektsnavnet har aner til Sveits eller Frankrike, men faren til Delmars var fra Horten,så dette har nok blitt en vandrehistorie da Villars -navnet klinger litt internasjonalt og derfor inspirerer til litt kreativ forståelse. Bakeriet ble drevet videre av sønnen Thor, og deretter av hans datter Gerd Villars Svendsen. Både godt bakverk og hyggelige samtaler har preget dette bygget gjennom historien. Bygget fikk byggeskikksprisen i 2012 etter at eierne hadde tatt vare på den gamle stilen etter restaureringen.

Du står nå på historisk grunn. Den 24, april 1880 brant så å si hele Vestfossen ned, men dette ene huset, Madsehuset. overlevde på mirakuløst vis brannen. Brannen begynte i stallen til Olaus Foss på sørsiden av fossen og den kraftige vinden spredte brannen i rekordfart. Hele 104 bolighus ble lagt i aske og over 700 mennesker ble husløse. Det lille huset med to rom ble plassert her fra en skogsgård i 1855 oh huset den gang u trolig nok både en og to familier. Huset ble reddet av helten Gunder som la våte brannseil rundt bygningen til glede for ekteparet Gunder Madsen og Maren Olsdatter som leide huset. I dag er huset kommunens “kunstnerbolig” og et kjærkomment tilholdssted for kunstnere som vil etablere seg i “Kulturhovedstaden Vestfossen”. Den mest kjente kunstneren som har hatt tilhold her i nyere tid er lyrikeren Triztan Vindtorn.

Denne flotte parken ble høytidelig åpnet den 25. juli 1926 med den sekskantede musikkpaviljong som midtpunkt. Nå fikk alle togreisende endelig en prydefull inngangsport til vakre Vestfossen. På den tida hadde hjemmebrenning med de problemer det medfører gitt området en litt negativ omtale i ulike sammenhenger. Parken skulle gi Vestfossingene en ny positiv møteplass og en ny positiv giv. Parken er i dag pusset opp, men er fortsatt en møteplass for bygdas innbyggere. Rundt paviljongen er det lagt vekt på å bevare og gjenopprette parken slik den var tidligere, altså en rolig prydpark med krakker, gangstier og blomster. Blomstene skifter fra årstid til årstid, tulipaner om våren og stauder med blomstring både sommer og høst. Hver vinter anlegges det skøytebane og da tennes også juletreet til glede for alle barn

Her ved jernbanestasjonen er det de to statuene Haren ”Bunny” og ”Hunden” av Bjarne Melgaard som ønsker deg velkommen. Melgaard er en av Norges mest populære samtidskunstnere, provoserende og kontroversiell, og statuene kom til Vestfossen takket være en våken kunstner Morten Viskum. Statuene ble kjøp for fondsmidler til stedsutvikling av kommunen og ble avduket i 2006 av ordfører Anders B Werp.

Nå er du i Vestfossens sentrum og her har det alltid vært dagligvarehandel i Møllergården. Nils Møller etablerte først bakeri og landhandel, deretter overtok LG Nedbergs, og fra 1921, Vestfossen kooperative handelslag, eller som vi sier på folkemunne «Kooperativen”, det var også kjent som arbeiderklassens egen dagligvareforretning. I dag er det COOP som viderefører de stolte tradisjonene i tidsriktige nye bygninger. Parken du ser ned mot elva kalles for øvrig for Mølleparken. Nils Møller var en av de største pådriverne etter brannen i 1880. Han bygde en stor, to-etasjes murbygning på hjørnet mellom Storgata og tverrgata som selvfølgelig ble kalt Møllergata. Ut mot elva lå det pakkhus, boder og uthus. “Møllergården” ble til “Nedberggården” i 1895. Nedberg var en av sin tids store personligheter i Vestfossen og L.G. Nedberg brukte bare initialene i fornavnet sitt når han presenterte seg eller signerte. Han var også med og startet Eker Dampsag i 1901. Rett over veien ser du YX. Der lå Thoresens hotell og landhandel,vegg i vegg med meieriet i Storgata og Vestfossen privathotell i jernbanegata.

Nå ser du Vestfossen Cellulosefabrikk sitt øvre område som ble etablert i 1886. Det ble den første fabrikken i Drammensvassdraget i sitt slag og den andre i hele landet som brukte sulfittprosessen for å fremstille papirmasse. Raske Vestfossinger bygde fabrikken på rekordtid og samme år ble den første cellulosen produsert. Med det hadde den moderne storindustrien gjort sitt inntog til Eiker. Fabrikken hadde til og med elektrisk belysning og sannsynligvis den første telefonlinja som gikk fra fabrikken til disponentboligen. Disponent Løvstad skrev en gang til direktør Melhus i Kristiania følgende: «telefonen er meget lunefull». På fabrikken ble tømmerstokkene ble delt opp i «kubb» og hogget til flis i renseriet. Deretter ble flisa kokt til cellulosemasse i kokeriet før det ble renset i vaskeriet. Til slutt ble massen tørket og delt opp i «baller». I 1911 kom også papirfabrikken, men den ble bygd på andre siden av fossen. I alt sysselsatte bedriften over 400 mann, deriblant noen få kvinner. 1960-årene viste blodrøde underskudd og gjelden vokste i løpet av noen få år 20 millioner kroner. Det var et betydelig beløp i de glade 60-åra. Eieren av Greaker Cellulosefabrik var Mustad-gruppen gikk inn med ny kapital og unngikk konkurs. Driften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om nedleggelse. Papirfabrikken var så vidt i drift mellom 1974 og 75, men da var det slutt Noen år seinere forsvant de to fabrikkpipene som hadde vært et landemerke, og etter hvert ble også de fleste fabrikkbygningene revet. I dag er det bare Saksa og Hollenderiet, Papirkjelleren og kraftstasjonen som står igjen etter den gamle Cellulosefabrikken.

Liker du sjokolade? Da er du kommet til rett plass. Her finner du Sjokoladesalongen som tilbyr Norges beste sjokolade. Jacobsengården brant ned for første gang i 1880. Det samme skjedde i 1915 og da var det et bakeri som holdt til i første etasje og familien Rasmussen bodde i etasjen over. Huset ble påbygd med en etasje til, der baker Jacobsen hadde bakeri og kafe. I 1920 brenner huset utrolig nok for tredje gang. Brannen startet da i Spærengården på andre siden av veien, bygget med det flate taket du ser på vestsiden av Storgata. Den bredte seg nordover til Vidar, Fredfoss Uldvarefabrikks utsalg og så over gata til Jacobsengården. Til og med i Vestfossen lærer vi, og det nye bygg ble satt opp i mur. Her fantes Eiker Sparebanks filial, S.Samuelsens barber salong og dame frisør. I tillegg fant du Engebretsen og cos herrekvipering som den dag i dag finnes under navnet Greger Jacobsen. I dag finner du ingen ringere enn Norges beste konditor i bygget, nemlig Tonje Holtungen. Hun driver Sjokoladesalongen sammen med sin søster, og et lite besøk her kan gi deg smaken på den beste sjokoladen i landet. Her serveres også de nydelige lunsjretter. Sjokoladasalongens nyoppussede tilbygg på nordsiden har vært brannstasjon og arrest. Rett nordover her er selve fossen i Vestfossen. Den går stort sett i rør ned til kraftstasjonen, men åpnes av og til for å regulere Fiskumvannet og Eikeren.

Velkommen til Onkel Thor. Her samles både by, bygdefolk og turister til hyggelig prat, og ikke minst, en god matbit med noe attåt. Navnet kommer fra eieren Thor August Thoresen, som går/gikk under kallenavnet Onkel Thor. Her på denne eiendommer har det fra 1700 - tallet har vært skreddermestere, kunstnere og detaljister av ymse slag. Her har det vært både skobutikk, møbelutslag, blomsterbutikk, keramikkverksted og lager. I 1915 ble huset ombygd til bolig - og forretningsbygg av eier Kaia Spæren. Hun drev en fasjonabel moteforretning med salg av de flotteste klær og hatter som var å oppdrive på den tid. Kaia var svært kulturinteressert og huset gikk snart på folkemunne som Thackeray House, etter forfatter William Thackerays, som kanskje er mest kjent for romanen «Vanity Fair». I 2007 ble huset altså restaurert og ombygget til restaurant, et arbeid som ble belønnet med byggeskikkprisen samme år. Frister det med Flesk og duppe, Quiz eller allsang, så er du alltid velkommen hos Onkel Thor, enten du vil sitte inne eller på det flotte uteområdet. Og har du noe på hjertet, så står mikrofonen alltid klar.

Du har nå kommet til Fosshaugen som var et av de gamle arbeiderstrøkene i Vestfossen. Øverst på Haugen lå Vestfossen Brugsskole og der gikk barna til bruksarbeiderne fram til 1913. I 1913 ble bruksskolen og kretsskolen slått sammen til Vestfossen skole. Fosshaugen hadde sitt eget vannverk med vanntårn ved siden av skolen. Vannet kom fra Vestfosselva som nok ikke ville tilfredsstilt dagens helsekrav. På Fosshaugen bodde det sagbruksarbeidere og ungjenter, som alle jobbet på Vestfossen Spinderi & Væveri. Senere ble det innkvartert mange cellulose - og papirarbeidere, men også en og annen håndverker. De som bodde på Fosshaguen var lenge «strandsittere» under Fossesholm og hadde pliktarbeid på godset. Årlig grunnleie kunne for eksempel være 4 kroner og 1 mål skurd. Mange personligheter har for øvrig også bodd på haugen. Vi kan for eksempel nevne Borger Kristoffersen, som var krumtappen i musikklivet i Vestfossen. Han var med og startet både Hornmusikken og Salongorkesteret. I huset ved siden av bodde Borgine Hee som mistet den ene armen i en arbeidsulykke på veveriet. Deretter begynte hun å holde skole for 6 - åringer, og det mer enn hundre år før 6 - årsreformen kom. På toppen av Råenbakken ligger barndomshjemmet til Nils Johnsen, som skrev den store bygdeboka om Eiker i 1914. På motsatt side av veien lå butikken til «Helene på Haugen»

Du er nå ved Vestfossen Kunstlaboratorium som ble opprettet av kunstneren Morten Viskum og åpnet dørene for første gang i 2003. Det er i dag et kunstsenter som viser internasjonal samtidskunst av høy kvalitet, fundert på en målsetning om å gjøre kunst tilgjengelig for alle. Lokalene som rommer Kunstlaboratoriet, har tidligere vært en papir - og cellulose fabrikk som ble anlagt i 1886. Fabrikken ble nedlagt i 1970 og stod deretter tom i over 20 år frem til kunstneren Morten Viskum altså kjøpte bygningen i 2001. I perioden fra 2001 til 2003 ble arbeidet lagt ned for å gjøre om de gamle fabrikklokalene til et visningssted for kunst. Med sin unike og røffe karakter fremstår bygningen i dag som et særlig vellykket eksempel på gjenbruk av eldre arkitektur som også må sies å være en historisk ramme for vår egen tids kunstneriske uttrykk. Den omstridte kunstneren Morten Viskum ble landskjent da han i 1995 plasserte 20 rotter i olivenglass i 20 dagligvarebutikker i fem store byer. Han ville også lage kunst av en henrettelse. Viskum har også malt med en avkappet hånd fra et lik som malepensel i verkene med tittelen «Hånden som aldri sluttet å male». I samme bygg som Viskums eget galleri finnes det 10 andre gallerier. Gallerikomplekset heter Arena Vestfossen og åpnet i 2005. Ta en tur innom for en kunstnerisk opplevelse.

Du står nå med begge bena godt plantet på Cellulosefabrikkens nedre område. I 1870 startet trelasthandler Jacob Borch fra Drammen et lite tresliperi på denne plassen. Det fikk seinere navnet Ekers Træsliberi som lagde råstoff til avispapir og lignende uten bruk av kjemikalier. Hele området ble kjøpt opp av Vestfos Cellulosefabrik etter en brann på det vesle sliperiet i 1906. Da ble det bygd en ny kraftstasjon, men ganske snart kom også idéen om å bygge en papirfabrikk, som kunne lage kvalitetspapir med egen cellulose som råstoff. Papirfabrikken sto ferdig høsten 1911 med to papirmaskiner. Den ene var en spesialmaskin som lagde tynt silkepapir, «tissue», og den produksjonen var så lønnsom at maskinen fikk tilnavnet «Gullhøna». Hele prosessen startet i «Hollenderiet», mursteinsbygget nærmest Storgata. Etter at de store massesiloene ble bygd i 1950, ble flytende cellulose pumpet direkte inn fra cellulosefabrikken. Massen ble blandet i en «pulper» og formet til papir på de to lange maskinene i «Papirsalen». I den andre enden var opprullingsavdelingen. Der ble papiret rullet opp og delt i ark, for deretter å bli kvalitetskontrollert og pakket inn i «Sortersalen» i 2. etasje. På 1960 - tallet ble det produsert rundt 8000 tonn papir årlig. Men i 1967 gikk bedriften konkurs og celluloseproduksjonen stanset to år etter. Papirfabrikken kom nok en gang i drift igjen, men i 1975 var ubønnhørlig slutt.

Midt i sentrum, her på nordre hjørne av parken, ligger Vestfossens storstue : Folkets Hus. Her har det vært kino og folkemøter, karneval og store fester siden åpningen i 1934, og brukes også i dag til konserter og teater. Folkets hus er bygget i moderne funkisstil og har plass til 450 sittende i festsalen. Det var Vestfossens Arbeiderforening som først hadde en stor trebygning her, men denne brant ned under en kinoforestilling da filmfremviseren antente, og dette bygget ble reist. Det vil si, det brant ned i 1977, men alt ble bygget opp igjen i samme stil.. Folkets hus har en flott festsal og det er ni meter under taket, og salen har et stort galleri og en romslig scene . I B-salen er det kafe for pensjonister på onsdager. Dette er vårt eget kulturhus, og her holder mange lag og foreninger til. Det trenes, synges og danses hver uke . Inger Marie Holthes turnere har vært her på onsdager i flere tiår og her har vi hus for Vestfossen Salongorkester og mannskoret. I kjelleren øver Spiller Ingen Rolle på rockeverkstedet og her har vi en aktiv ungdomsklubb i andre etage. Folkets Hus kan leies hvis man tar kontakt med Øvre Eiker Kommune, og det er bare å melde seg på når Dansefoten arrangerer sine dansekvelder med levende musikk.

Nå står du rett ved selve fossen i Vestfossen, og her på nedre del av fabrikken startet diskoteket DIRTY DANCING den 3 mars 1989. Her var det nedsenka dansegulv, heftige lyseffekter og fullt trøkk i anlegget. Stedet ble bygget av foretaksomme engelskmenn som dessverre gikk overende før de fikk åpnet, men Jan Kristensen satte i gang med Rune Brekke og Jarle Karlsson, og hadde tenkt å ha dette som litt hobbygesjeft ved siden av jobb, men snart tok det helt av og Dirty Dancing blei veldig stort. Første livekonsert inne var med det kjente rockebandet RETURN, og 17 mai 1990 stod Kim Larsen på utescenen nede på grusen. Alle ville til Vestfossen, og det finnes historier om ungdommer som dro langveisfra for å danse og feste i Vestfossen. Det kom folk fra Lillehammer og Larvik og ny DJ fra øverste hylle hver måned. En fredag i måneden var det 23 års grense, og svensktopp for voksne folk, og her spilte blant annet New Jordal Swingers og Sputnik. Det var gjengs med 300 gjester fredag og 500 på lørdag, hele året rundt, helt frem til 1994 da kommunen bestemte at skjenking skulle avsluttes tidligere enn i nabokommunene. Da søkte publikum andre steder ,og Jan og kameratene gav seg. Mye har skjedd her, takket være Dirty Dancing. Det kom store artister på besøk som Vazelina og Dance with a stranger. Her spilte Åge Aleksandersen og Boney M. Det som står igjen er scenen de bygget og brua over elva, og alle de gode minnene fra bar og dansegulv.