Vestfossen kulturlandskap

Det står nå ved flotte Vestfossen kapell. Historien går helt tilbake til 1963 da Vestfossen bedehus startet sin virksomhet i dette bygget. Etter hvert kom Vestfossingene med ønsker om å få gudstjenester til bygda si, og dette ble innvilget på den betingelse at bedehuset ble omgjort til kapell. Vestfossen kapell ble derfor innviet i 1902. Kapellet ble opprinnelig bygd i en etasje. Tårnet ble bygd rundt 1920, og i senere tid er det satt opp et tilbygg som brukes som forsamlingslokale. Altertavlen er delvis utført i alabast og er trolig fra 1400 - tallet. Den har tidligere vært i Berg - og i Haug kirke. Sistnevnte kirke ble utsatt for brann i 1818, men altertavlen overlevde brannen, men med store skader. Altertavlen har stått i Vestfossen kapell siden 1902

Her på Strandajordet befinner vi oss altså nå på østsiden av Vestfosselva og her var det bebyggelse på venstre side av Dokkaveien på hele området opp til fabrikken. Gata het Strandveien men ble kalt Driterudgata ,og her ligger det kraftstasjon og et lite fjernvarmeanlegg i dag. Her ligger også Gamle Vestfossen kraftstasjon fra 1912, som i dag er museum. Strandajordet er muligens eiendommen Spitalsjordet, som nevnes i kilder fra seinmiddelalderen. Området var senere en del av gården Arneberg. I 1922 kjøpte Vestfos Cellulosefabrik Strandajordet , og det ble tatt i bruk som tømmerlager for fabrikken. I 1937 kjøpte fabrikken også et mindre tilleggsareal, som fikk navnet Strandajordet II. Tømmer ble stablet i høyden over hele jordet, og fabrikken hadde en egen bane for stokkene. Vestfossen hadde sin egen trikk, eller ”maskin” som den kalles, og den fraktet papir og cellulose opp til jernbanen og tømmer til fabrikken. Sporet hadde et eget spor som var to og en halv kilometer langt. Trikken står i dag på Vestfos Bruket. Etter nedleggelsen av Vestfos Cellulosefabrik på 1970-tallet ble området kjøpt av Øvre Eiker kommune og området på østsiden av elva ble så regulert til idrett og friluftsliv. Vestfossen Idrettsforening har bygd opp Strandajordet Idrettspark, og er en av de største idrettsforeningene i regionen med over 1600 medlemmer i 2021.

Vi er nå ved Smørgrav. Fra gammelt var det en matrikkelgård i Haug sokn. Gården, som ligger like nord for Vestfossen, har gitt navn til Smørgravveien og Smørgravkrysset. Her fantes Smørgravbakken som var en viktig hoppbakke i mellomkrigstida, men måtte legges ned fordi unnarennet krysset en bilve i. Aker - Smørgrav er ellers en betegnelse som brukes om et kulturlandskap på Øvre Eiker. Dette navnet ble tatt i bruk i forbindelse med registreringene av verdifulle kulturlandskap på slutten av 1900 - tallet. Lokalt er området bedre kjent som «Volstadsida».

Røkeberg skole ble innviet i januar 1922 med en festlig tilstelning, der over 200 mennesker var til stede. Alt i omgangsskolens tid var Røkeberg en egen skolekrets, og den første faste skolestua var på gården Store Røkeberg. Seinere var det skole i en bygning på Mellom-Røkeberg, og fra 1869 bygslet kommunen skoletomt på nabogården Hedenstad. Men navnet Røkeberg skole var så innarbeidet at det ble beholdt. Etter femti år var den gamle skolestua blitt for liten, og Røkeberg var en av mange skolekretser på Øvre Eiker som fikk en ny og større skolebygning. Den gamle skolestua ble lærerbolig, med skolehage utenfor. Røkeberg skole var i bruk som folkeskole fram til 1960-tallet, da elevene fra Røkeberg ble overført til Vestfossen skole. Seinere var det framhaldsskole her i noen år, og deretter har den staselige gamle skolebygningen i mange år gjort tjeneste som Grendehus og barnehage.

Vi er nå ved Fredfoss eller den plassen som også er kjent som Eger papirmølle. I 1801 fikk en del av Hans Nielsen Hauges venner på Eiker tillatelse til å anlegge en papirfabrikk her, inspirert av Hauge, som var opptatt av å få i gang industrivirksomhet. Fabrikken kom i gang i 1802 og ble i mange år ledet av Hauges bror, Mikkel Hauge, og Torkel Gabstad. Fabrikkens offisielle navn ser ut til å ha vært «Eger Papiir Fabrique», men det ble ofte omtalt bare som «Papirmølla» eller rett og slett «Mølla». Hans Nielsen Hauge var en kjent norsk lekpredikant. Tilhengerne hans ble kalt haugianere. Bevegelsen ble grunnlagt rundt begynnelsen av 1800 tallet da Hauge drev omfattende aktivitet i store deler av landet. Han trengte papir til sin bokproduksjon og så Vestfossen som et godt utgangspunkt. På Vestfossen fikk han lokalbefolkningen med på laget, tross alt representerte den omstridte mannen fremgang i området. Nasjonalt var derimot mannen omstridt og da det ble utstedt arrestordre på han, nektet flere lensmenn å arrestere han på grunn av lokalt press fra Hauges tilhengere. Derimot lot ikke Eiker sin lensmann seg pille på nesen av lokale haugianere. Hauge ble arrestert på Eger papirmølle i 1804 og sendt til Oslo. Mangt kan sies om Hauge, uansett, Fredfoss består og området er et yndet turmål. Fabrikken brant i 1879 og ble ikke bygget opp igjen.

Gamle Fredfoss Uldvarefabrikk var en tekstilindustribedrift her på Hedenstad utenfor Vestfossen i Øvre Eiker. Fabrikken var i drift i perioden 1895 til 1966, med unntak av årene fra 1924 til 1935, da ledelsen valgte å la bedriften stå på grunn av dårlige konjunkturer. Fra 1916 og fram til nedleggelsen var Fredfoss en del av konsernet De Forenede Uldvarefabrikker. Fabrikken ble startet i 1895 av svenskene Johan Albert Larsson og J.L. Tidstrand, som kjøpte en del eldre trebygninger som hadde vært i bruk av Ekers Papirfabrik og Ekers Chemiske Fabrik. Eiendommen ble gitt navnet Fredfoss. Driften startet som et ullspinneri med 6 arbeidere og et svært beskjedent maskineri, men alt etter to år ble fabrikken utvidet. Arbeidsstokken økte raskt til omkring 30. Kort etter åpnet tilgangen på elektrisk kraft muligheten for ny ekspansjon. Fabrikken fikk sin første kraftstasjon i 1909. Rundt 1912 ble også selve fabrikken utvidet og sysselsatte omkring 125 arbeidere. Mange fagarbeidere og annet nøkkelpersonale hentet Larsson fra Sverige, og området rundt fabrikken ble derfor kjent som «Vesle - Sverige». Her bygde fabrikken flere større gårder som arbeiderboliger, herunder Arken, Langgården og Uglebo. I 1966 ble det besluttet å avvikle produksjonen ved Fredfoss. Bygningene ble deretter solgt til Vestfossen Vaskeri, og deretter til Follo Vaskeri, som også leide ut en del av lokalene til andre. De gamle industribygningene ble i 2000 kjøpt av «Den Kristne Menighet» og drives nå som Fredfoss Kulturpark. Shoddyhuset ligger idyllisk til i Vestfossen i forbindelse med Fredfoss Kulturpark. Ordet Shoddy kommer fra engelsk og betyr gamle filler. Huset ble brukt til å samle gamle tekstiler, og omgjøre de til f.eks. ulltepper. Første etasje brukes av Haugiani glass som har drevet siden 2000, og som drives av Magnus og Maria Hesslid. I andre og tredje etasje holder Galleri Møllabekken til, og dette drives av Ingjerd og William Holmes. Siden åpningen har galleriet hatt en rekke utstillinger av høy kvalitet, som har blitt svært godt mottatt.

Du er nå kommet til den idylliske kulturparken, Lille Eden der eierne Ingjerd og William Holmes starta 2005. Her kan du oppleve en praktfull og elegant fusjon mellom gammelt industribygg og ny design. Lille Eden er et sted som gir ro i sjelen der du kan senke skuldrene og puste ut. Her finner du blomster og trær du kanskje aldri har sett før eller noen litt uvanlige skulpturer og installasjoner. Her ligger to dammer som er bosted for salamandrer, frosker, padder, pinnedyr og andre rare kryp som lever i vann. De fleste som har vært her en gang blir hekta, og kommer tilbake år etter år. Hver sesong er ulik og nye prosjekter planlegges hele tiden med nye planter, rare installasjoner og skulpturer. I 2019 fikk eierne Grendeutvalgets byggeskikkpris for arbeidet med Lille Eden.

Helsa til Vestfossinger sies å være god, men en kan jo lure når bygda hadde hele to steder som gikk under navnet, doktorhjørnet. Et av dem fantes her i dette krysset som du står nå. I bygningen på hjørnet, eller hus no.2, hadde doktor August Bommen bolig og legekontor fra 1898 til han døde i 1933. Deretter hadde doktor Torleif Strand praksis der i mange år, og i seinere tid har det vært tannlegekontor for tannlege Terje Sværd. Det andre «Doktorhjørnet» var på toppen av den såkalte Juelbakken, der Fabrikkgata, Fredfossgata og Smørgravveien møtes. Navnet Doktorhjørnet kommer av at doktor Knut Lossius i mange år hadde sin fine bolig med stor hage på eiendommen "Sveaborg" Men han eide ikke huset. Det var det det var Vestfos Cellulose og Papirfabriks Arbeiders Sykekasse som gjorde frem til 1954. Seinere hadde doktor Egil Elle og deretter doktor Thor Hansen praksis her, før tannlege Per Engeset overtok. Juelbakken er oppkalt etter Juel A, Andersen, som var medeier og disponent på Vestfossen trevarefabrikk. I dag er det verken lege- eller tannlegepraksis på noen av disse stedene, men lokalt blir «Doktorhjørnet» fortsatt brukt som navn.

Vestfossen har alltid lagt i forkant når det gjelder skole og læring. Du står nå ved Vestfossen skole og flerbrukshall, som i dag er en topp moderne utviklingsarena for barn. Loven om skole for barn kom i 1739 og vi har heldigvis i dag både fasiliteter og kompetente lærere som en bare kunne drømme om for 275 år siden. Når det er sagt skal Vestfossingene være stolt av å ha vært blant de første tettstedene som ga barn regelmessig undervisning. Det begynte som omgangsskoler der læreren kom gående til bygda og tok barna i lære noen uker, enten på en gård, eller noens stue eller kjøkken. Dette var ikke godt nok for bygdas lærehungrige. Her var et gryende industrisamfunn på gang med impulser fra storbyene, og i 1747 ble det besluttet å opprette «Vestfossen Faste skole». Den gang som nå, ingenting er som å lytte til barns lek. Ikke sant?

I dette området gikk her et stort og dramatisk jordskred den 10. september 1984. Raset ble utløst av gravearbeider på motsatt side av elva. Arbeidet med planering av idrettsanlegget var i full gang samme dag. Det ble gjort store materielle skader, men heldigvis ble ingen skadet. Det var under arbeid av det nye idrettsanlegget at raset gikk. Vestfossen idrettsforening hadde i lengre tid planlagt et allsidig og flott anlegg som nå ble både forsinket og mye dyrere enn planlagt. VIFs klubbhus (Idretten), som lå på Spæren, rett utfor sentrum mot Hokksund, brant i 1994. Da sattes alle kluter til for å få nytt klubbhus på Strandajordet. Det sto ferdig i 1998. I dag er det et topp moderne anlegg for både spillere og støtteapparat. Både grusbanen, kunstgressbanen og de tre tennisbanene er flittig brukt av bygdas spreke utøvere og topp moderne flombelysning sikrer også aktivitet etter sola har gått ned. Her er det også frisbeegolf og lekeplass. Det går en sti nede langs elva, som gir en fin tur inn i kulturlandskapet inn mot nord for Strandajordet.

Du er nå ved Vestfossen Kunstlaboratorium som ble opprettet av kunstneren Morten Viskum og åpnet dørene for første gang i 2003. Det er i dag et kunstsenter som viser internasjonal samtidskunst av høy kvalitet, fundert på en målsetning om å gjøre kunst tilgjengelig for alle. Lokalene som rommer Kunstlaboratoriet, har tidligere vært en papir - og cellulose fabrikk som ble anlagt i 1886. Fabrikken ble nedlagt i 1970 og stod deretter tom i over 20 år frem til kunstneren Morten Viskum altså kjøpte bygningen i 2001. I perioden fra 2001 til 2003 ble arbeidet lagt ned for å gjøre om de gamle fabrikklokalene til et visningssted for kunst. Med sin unike og røffe karakter fremstår bygningen i dag som et særlig vellykket eksempel på gjenbruk av eldre arkitektur som også må sies å være en historisk ramme for vår egen tids kunstneriske uttrykk. Den omstridte kunstneren Morten Viskum ble landskjent da han i 1995 plasserte 20 rotter i olivenglass i 20 dagligvarebutikker i fem store byer. Han ville også lage kunst av en henrettelse. Viskum har også malt med en avkappet hånd fra et lik som malepensel i verkene med tittelen «Hånden som aldri sluttet å male». I samme bygg som Viskums eget galleri finnes det 10 andre gallerier. Gallerikomplekset heter Arena Vestfossen og åpnet i 2005. Ta en tur innom for en kunstnerisk opplevelse.

Du står nå ved Vestfossen kirke fra 2010. Den er en del av Den norske kirke og hører til Eiker prosti i Tunsberg bispedømme. Kirken er på 900 kvadratmeter og er en arbeidskirke. Klokketårnet er frittstående, og har fått kirkeklokken fra Vestfossen kapell, som er fra 1902. Trekorset p å fondveggen er laget av Hans Horne. Alteret er lagd av to slipesteiner fra «Kollergangen» i tidligere Vestfos Cellulose, med en glassplate over. Døpefonten og orgelet er også hentet fra Vestfossen kapell. Altertavlen skal også hentes fra kapellet, denne er fra 1400 - tallet Den 1. januar 1997 ble Vestfossen et eget kirkesogn. Dette sognet hadde ingen kirke, kun Vestfossen kapell, som har fungert som sognekirke. Dette var oppført som bedehus i 1863 og innviet som kapell i 1902. Øvre Eiker kommune besluttet samme år at en ny kirke skulle bygges. Grunnsteinen ble lagt ned 14. februar 2010 av biskop Laila Riksaasen Dahl og vigslet senere samme år av biskop Dahl.