Sundland Verk - Jernbaneverkstedet og Administrasjonsbygget
0
Velkommen til Sundland Jernbaneverksted, i dag kjent som Sundland verk. Dette stedet har en utrolig rik historie og har en nĂžkkelrolle i utviklingen av jernbanen i Norge. Her har tusenvis av arbeidere lagt ned utallige timer for Ă„ bygge, vedlikeholde og modernisere rullende materiell til den norske jernbanen. Verkstedet ble etablert i forbindelse med ombyggingen av Randsfjordbanen og Ă„pningen av Bergensbanen. Lokomotivstallen sto ferdig i 1909, men verkstedet ble fĂžrst tatt i bruk 14. oktober 1911. I tillegg til vedlikehold og revisjon ble det bygget bĂ„de person- og godsvogner. Noen damplokomotiver ble ogsĂ„ satt sammen her med deler importert fra utlandet. FĂžr Sundland ble operativt, lĂ„ jernbaneverkstedet i Drammen pĂ„ GrĂžnland og ble Ă„pnet i 1866. Vestbanernes Mekanikeres Forening, stiftet i 1887, spilte en viktig rolle i utviklingen av et landsomfattende jern- og metallarbeiderforbund. Verkstedet hadde sin storhetstid etter krigen. I 1948 var hele 850 ansatte i arbeid, dobbelt sĂ„ mange som fĂžr krigen. Sundland var NSBs sentralverksted for revisjon og nybygging av lokomotivkjeler og elektriske motorvogner. Arbeiderne hadde et sterkt sosialt samhold med aktiviteter som kor, idrettslag, teatergruppe og Jernbanens Musikkorps, stiftet i 1921. Fra 1950-tallet begynte antallet ansatte Ă„ synke. PĂ„ 1980-tallet var det rundt 500 arbeidere igjen, og verkstedet spesialiserte seg ytterligere. Sundland sto for hovedpuss og revisjon av elektrisk motorvognmateriell, dieselmotorvogner, godsvogner og personvogner i tre. Verkstedet hadde ogsĂ„ ansvaret for produksjon av deler og bygging av spesialvogner. Den siste lokomotivkjelen ble bygget mellom 1990 og 1996 til rehabiliteringen av damplokomotivet "Caroline". PĂ„ 1990-tallet var det usikkerhet rundt verkstedets fremtid, men i 1993 Ă„pnet Europas mest moderne motorvognverksted her pĂ„ Sundland. I 1996 ble avdelingen for ombygging, rehabilitering og modernisering av personvogner en del av NSB Industri, senere innlemmet i MiTrans A/S. Virksomheten mĂ„tte nĂ„ konkurrere om oppdrag pĂ„ et mer kommersialisert marked. Bare bli stĂ„ende for det neste blĂ„ skiltet er ogsĂ„ her! 1. Administrasjonsbygget NĂ„ stor du foran administrasjonsbygget. Dette er en viktig del av jernbaneverkstedets historie. Dette bygget ble tegnet av arkitekt Peter Thane i 1909 og sto ferdig i 1911. Opprinnelig var det delt i to funksjoner â kontorer i andre etasje og forrĂ„d og lager i fĂžrste. Med tiden ble hele bygget omgjort til administrasjonsformĂ„l, og det ble et sentralt knutepunkt for verkstedets drift. Under krigen, i 1943, gjennomgikk bygget en utvidelse. En ny inngang med kontorer og vakt ble oppfĂžrt, tegnet av NSB Arkitektkontor ved arkitekt Victor Berthelsen. Denne utvidelsen var et ledd i moderniseringen av verkstedets administrasjon og sikkerhet. PĂ„ 1980-tallet var vaktstyrken ved Sundland godt organisert. Den besto av to vaktledere, fem vaktmenn og to reserver. Vaktene hadde en rekke ansvarsomrĂ„der, blant annet portvakt, telefonpass og informasjon til besĂžkende. De sĂžrget ogsĂ„ for sikkerheten gjennom lĂ„se- og vaktrunder, og de var ansvarlige for brannvarsling. Ved snĂžfall hadde de en viktig oppgave i Ă„ varsle brĂžytepersonalet for Ă„ holde omrĂ„det tilgjengelig. Administrasjonsbygget har vĂŠrt vitne til mange endringer i verkstedets historie. Fra en tid hvor dampdrevne lokomotiver dominerte, til dagens moderne jernbaneteknologi, har bygget stĂ„tt som et symbol pĂ„ orden og driftssikkerhet. NĂ„r du ser det i dag, kan du forestille deg de mange ansatte som har hatt sitt daglige virke her. Hvordan tror du arbeidshverdagen sĂ„ ut innenfor disse veggene for 100 Ă„r siden Neste punkt er Velferden. Se pĂ„ kartet i appen og gĂ„ til det blĂ„ skiltet pĂ„ bygget!