Sundland Verk

Velkommen til Sundland Jernbaneverksted, i dag kjent som Sundland verk. Dette stedet har en utrolig rik historie og har en nøkkelrolle i utviklingen av jernbanen i Norge. Her har tusenvis av arbeidere lagt ned utallige timer for å bygge, vedlikeholde og modernisere rullende materiell til den norske jernbanen. Verkstedet ble etablert i forbindelse med ombyggingen av Randsfjordbanen og åpningen av Bergensbanen. Lokomotivstallen sto ferdig i 1909, men verkstedet ble først tatt i bruk 14. oktober 1911. I tillegg til vedlikehold og revisjon ble det bygget både person- og godsvogner. Noen damplokomotiver ble også satt sammen her med deler importert fra utlandet. Før Sundland ble operativt, lå jernbaneverkstedet i Drammen på Grønland og ble åpnet i 1866. Vestbanernes Mekanikeres Forening, stiftet i 1887, spilte en viktig rolle i utviklingen av et landsomfattende jern- og metallarbeiderforbund. Verkstedet hadde sin storhetstid etter krigen. I 1948 var hele 850 ansatte i arbeid, dobbelt så mange som før krigen. Sundland var NSBs sentralverksted for revisjon og nybygging av lokomotivkjeler og elektriske motorvogner. Arbeiderne hadde et sterkt sosialt samhold med aktiviteter som kor, idrettslag, teatergruppe og Jernbanens Musikkorps, stiftet i 1921. Fra 1950-tallet begynte antallet ansatte å synke. På 1980-tallet var det rundt 500 arbeidere igjen, og verkstedet spesialiserte seg ytterligere. Sundland sto for hovedpuss og revisjon av elektrisk motorvognmateriell, dieselmotorvogner, godsvogner og personvogner i tre. Verkstedet hadde også ansvaret for produksjon av deler og bygging av spesialvogner. Den siste lokomotivkjelen ble bygget mellom 1990 og 1996 til rehabiliteringen av damplokomotivet "Caroline". På 1990-tallet var det usikkerhet rundt verkstedets fremtid, men i 1993 åpnet Europas mest moderne motorvognverksted her på Sundland. I 1996 ble avdelingen for ombygging, rehabilitering og modernisering av personvogner en del av NSB Industri, senere innlemmet i MiTrans A/S. Virksomheten måtte nå konkurrere om oppdrag på et mer kommersialisert marked. Bare bli stående for det neste blå skiltet er også her! 1. Administrasjonsbygget Nå stor du foran administrasjonsbygget. Dette er en viktig del av jernbaneverkstedets historie. Dette bygget ble tegnet av arkitekt Peter Thane i 1909 og sto ferdig i 1911. Opprinnelig var det delt i to funksjoner – kontorer i andre etasje og forråd og lager i første. Med tiden ble hele bygget omgjort til administrasjonsformål, og det ble et sentralt knutepunkt for verkstedets drift. Under krigen, i 1943, gjennomgikk bygget en utvidelse. En ny inngang med kontorer og vakt ble oppført, tegnet av NSB Arkitektkontor ved arkitekt Victor Berthelsen. Denne utvidelsen var et ledd i moderniseringen av verkstedets administrasjon og sikkerhet. På 1980-tallet var vaktstyrken ved Sundland godt organisert. Den besto av to vaktledere, fem vaktmenn og to reserver. Vaktene hadde en rekke ansvarsområder, blant annet portvakt, telefonpass og informasjon til besøkende. De sørget også for sikkerheten gjennom låse- og vaktrunder, og de var ansvarlige for brannvarsling. Ved snøfall hadde de en viktig oppgave i å varsle brøytepersonalet for å holde området tilgjengelig. Administrasjonsbygget har vært vitne til mange endringer i verkstedets historie. Fra en tid hvor dampdrevne lokomotiver dominerte, til dagens moderne jernbaneteknologi, har bygget stått som et symbol på orden og driftssikkerhet. Når du ser det i dag, kan du forestille deg de mange ansatte som har hatt sitt daglige virke her. Hvordan tror du arbeidshverdagen så ut innenfor disse veggene for 100 år siden Neste punkt er Velferden. Se på kartet i appen og gå til det blå skiltet på bygget!

Velferden var et viktig sosialt og kulturelt samlingspunkt på Sundland Jernbaneverksted. Bygget ble oppført i 1951 som kantine og lager, tegnet av NSB Arkitektkontor ved arkitekt Victor Berthelsen. Behovet for en skikkelig spisesal hadde vært på dagsordenen siden 1909, da verkstedforeningen startet kampen for bedre forhold. Før Velferden ble bygget, var det en liten spisesal og leseværelse ved smia i maskinverkstedet i Bygg E. Den nye spisesalen stod ferdig 7. august 1952 og var et imponerende rom på 700 m². Med plass til 1000 personer under foredrag og en scene på 60 m², ble den raskt en viktig møteplass. Det moderne kjøkkenet, som først ble drevet av foreningen og senere med tilskudd fra NSB, sørget for at 500 arbeidere kunne spise middag samtidig. Velferdsalen, også kalt Velferden, ble raskt mer enn bare en kantine. Den utviklet seg til å bli et samlingspunkt for ansatte og lokalsamfunnet. Her ble det arrangert teaterforestillinger, juletrefester og ulike sosiale aktiviteter som styrket fellesskapet både på Sundland og i Drammen. Kan du se for deg Velferden en vinterkveld med juletre i hjørnet og barnelatter som fyller salen – hvordan tror du det føltes å være der når både ansatte, deres familier og folk fra nabolaget samlet seg til teater og fest? Selv om selve Velferdsalen ikke lenger er i bruk, står trappeoppgangen fortsatt som et bevaringsverdig minne om byggets betydning. Nå skal vi bevege oss videre til neste blått skilt som er Vognverkstedet. Se på kartet i appen og gå til bygget!

Velkommen til Vognverkstedet på Sundland, et bygg med en lang historie innen vedlikehold og bygging av togvogner. Verkstedet ble tegnet av arkitekt Peter Thane i 1911 og var inndelt i flere avdelinger, hvor hver av dem hadde sitt spesifikke ansvarsområde. Arbeidet her var omfattende og krevde spesialisert kompetanse fra ulike faggrupper. Snekkeravdelingen sto for bygging av vognkasser og vedlikehold av interiøret, inkludert stoler, hyller, dører og vegg- og takflater. Salmaker- og seilmakeravdelingen sørget for reparasjon og omtrekking av seter, samt søm av gardiner, belger og gulvbelegg. Glassavdelingen tok seg av reparasjon og utskifting av togvinduer, mens male- og lakkeringsverkstedet stod for omlakkering og vedlikehold av rullende materiell. I tillegg ble det utført revisjon av elektrisk utstyr på motorvogner og gjennomgang av utbyttede deler for videre bruk. Arbeidet med vogner innebar også en nøye koordinert forflytning. Vogner inne i verkstedhallen ble flyttet ved hjelp av en innvendig travers, mens vogner fra Nedmonteringsverkstedet ble forflyttet ved bruk av en utvendig travers mellom bygningene. Vognverkstedet var en sentral del av jernbaneverkstedets virksomhet og en viktig arbeidsplass for mange fagarbeidere. Når du står her i dag, kan du forestille deg lydene av sag, hammer og lakkpistoler som fylte hallen. Hvordan tror du det var å jobbe her i en tid da håndverk og presisjon var avgjørende for hver eneste vogn som rullet ut fra verkstedet? Når du nå går videre langs hele bygningen får du en følelse av hvor store verkstedene er. Hele bygget du vandrer langs nå, er vognverkstedet. Men du skal videre til nytt blått skilt. Se på kartet i appen og gå til Nedmonteringsverkstedet

Nå står du foran Nedmonteringsverkstedet på Sundland, et bygg som spilte en viktig rolle i moderniseringen av jernbaneverkstedets reparasjonsprosesser. Tegnet av NSB Arkitektkontor og oppført i 1937, var verkstedet et resultat av erfaringer fra utenlandske jernbaneverksteder. Rundt midten av 1930-tallet besluttet NSBs Hovedstyre å innføre såkalt flyttarbeid i reparasjonsverkstedet, noe som effektiviserte vedlikeholdet av både lokomotiver og vogner. Arbeidsprosessen var nøye planlagt. Ved ankomst til verkstedet ble vognene inspisert, og nødvendige reparasjoner ble vurdert. Nye deler ble bestilt før vognene passerte en bygning hvor eventuelle nedrivninger av gamle vognkasser ble utført. Understellet ble renset, og deretter ble vognene plassert i en vognrekke som beveget seg gjennom verkstedet én vognlengde av gangen. På hver "stasjon" arbeidet spesialister innen ulike fagfelt med sine oppgaver, noe som sikret en jevn og effektiv arbeidsflyt. Etter nedstripping i Nedmonteringsverkstedet ble vognene flyttet videre ved hjelp av den utvendige traversen til Vognverkstedet (Bygg D) for videre reparasjonsarbeid. Senere ble bygget, kjent blant arbeiderne som "demonteringa," brukt til reparasjon av godsvogner, og det fortsatte å være en viktig del av jernbaneverkstedets virksomhet. Når du står her i dag, kan du forestille deg vognene som rullet gjennom verkstedet, lydene av metall som ble skåret og skrudd, og arbeiderne som sørget for at gamle vogner fikk nytt liv. Ta en titt på kartet, nå skal vi videre til Lokomotivverkstedet!

Da er vi framme ved Lokomotivverkstedet her på Sundland, et bygg med en historie som strekker seg tilbake til 1911. Det første byggetrinnet, tegnet av arkitekt Peter Thane, fungerte opprinnelig som lokomotivverksted. Små rester av skinnegang for både smalspor og normalspor ved en av de gjenmurte portene, samt en bevart original treport, tyder på at bygget også kan ha blitt brukt til reparasjon av smalsporede lokomotiver. Smalsporet jernbane ble gradvis bygget om til normalspor rundt år 1900, men enkelte linjer, som Vestfoldbanen, beholdt smalspor helt frem til 1949. Dette gjør det sannsynlig at bygget har spilt en viktig rolle i overgangen mellom de to systemene. Det andre byggetrinnet, et kombinert verksted og lager, ble tegnet av NSB Arkitektkontor og oppført i 1927. Med tiden ble bygget brukt av verkstedkontrollørene, som hadde ansvar for å sikre kvalitet og kontroll på alt rullende materiell. De inspiserte gods- og personvogner, gjennomførte prøvekjøring av motorvognmateriell og bestilte nødvendige deler til lager. I tillegg sørget de for at materiellet ble fordelt riktig. Denne kontrollprosessen var avgjørende for å sikre at alt som forlot verkstedet var i forskriftsmessig stand. Når du står her i dag, kan du tenke deg hvordan kontrollørene nøye inspiserte hver vogn før den ble sendt ut på skinnene. Ta en titt på kartet, neste blått er Maskinverkstedet.

Nå står du foran Maskinverkstedet, et bygg med en sentral rolle i jernbaneverkstedets historie. Tegnet av arkitekt Peter Thane og oppført i 1911, var dette verkstedet en viktig del av monterings-, revisjons- og reparasjonsarbeidet i dampæraen. Her ble lokomotivkjeler demontert og sendt videre til Kjeleverkstedet i Bygg C for revisjon og reparasjon. En periode ble også nye lokomotiver montert her, noe som gjorde verkstedet til et avgjørende knutepunkt for jernbanens utvikling. Etter en langvarig kamp fra verkstedforeningen fikk arbeiderne til slutt sin egen spisesal med leseværelse, plassert i forlengelsen av smia i den østre delen av bygningen. Maskinverkstedet besto av flere spesialiserte avdelinger, hvor hver hadde sitt eget ansvarsområde. Smia var hjertet av metallar¬beidet, mens kobber- og blikkenslagerverkstedet sørget for presisjonsarbeid på lokomotivdelene. Dreiing, metallstøping og sveising var avgjørende prosesser for vedlikehold og produksjon. Verktøyavdelingen besto av verktøymakeri, verktøybu og delelager, og oppbevaringen av maskiner omfattet alt fra kraner og løfteverktøy til annet hjelpemateriell. Etter overgangen fra damp til elektrisk drift fikk Maskinverkstedet nye funksjoner. Reparasjon og revisjon av elektriske motorer for motorvognsett ble en viktig oppgave, i tillegg til revisjon av boggier og dreiing av hjul. Vi stopper ikke nå. La oss gå videre til neste blått skilt!

Nå har du kommet frem til Forbrenningsmotorverkstedet, et bygg med en viktig rolle i vedlikeholdet av dieseldrevet jernbanemateriell. Verkstedet ble tegnet av NSB Arkitektkontor og oppført i 1937 som en del av Sentralverkstedet for Vestbanenettet. Bygget er sammenkoblet med Bygg L, den gamle Lokomotivstallen fra 1909. Bakgrunnen for etableringen av dette verkstedet var den økende andelen av dieseldrevet materiell på jernbanen. Etter hvert som damplokomotivene gradvis ble faset ut, vokste behovet for spesialiserte fasiliteter til vedlikehold og reparasjon av dieselmotorer. Verkstedet ble dermed et viktig knutepunkt for å sikre driftssikkerhet og levetid på det nye materiellet. Her arbeidet spesialister med alt fra rutinemessig vedlikehold til omfattende reparasjoner av dieselmotorer. Med presisjon og ekspertise sørget de for at togene forble i god stand og klare for nye oppdrag. I dag står bygget som et vitnesbyrd om jernbanens teknologiske utvikling, fra damp til diesel. Når du ser deg rundt, kan du tenke på hvordan overgangen til nye motorer påvirket både arbeiderne og jernbanedriften. Hvordan tror du det var for mekanikerne å gå fra å jobbe med damplokomotiver til moderne dieselmotorer? Rett ved siden av ligger neste bygg med blått skilt – nemlig Lokomotivstallen

Velkommen til Lokomotivstallen på Sundland, en bygning som en gang var en viktig del av jernbanedriften. Lokomotivstallen ble oppført i 1909 og var utstyrt med en utvendig svingskive, også kalt dreieskive eller tørner. Svingskiven gjorde det mulig å snu og flytte lokomotiver slik at de kunne stilles opp riktig for vedlikehold eller videre ferd. Den 13. oktober 1976 ble bygningen totalskadet i en brann. På dette tidspunktet fungerte den også som elektrolager. Etter brannen ble store deler av bygget revet, og i dag er det kun to celler som står igjen, kledd med plater. Av de opprinnelige bygningsdelene er portåpningen med hengsler og deler av fundamentet fortsatt synlige. Selv om det meste av stallen er borte, forteller restene en historie om hvordan jernbanedriften en gang ble organisert. Svingskiven, som var en avgjørende del av driften, var en teknologi som gjorde det mulig å håndtere lokomotiver mer effektivt. Når du står her, kan du forestille deg hvordan det var da stallen var i full bruk – lyden av lokomotiver som ble snudd, damp som steg mot taket, og arbeidere som gjorde sitt beste for å holde togene i gang. Hvordan tror du jernbanearbeiderne opplevde hverdagen i denne stallen? Ta en titt på kartet, for nå skal vi videre til neste blått skilt.

Nå står vi ved Pantografen som er en den av Kjeleverkstedet. Men du lurer kanskje på hva en Pantograf er? En pantograf er en type strømavtaker på taket av elektrisk rullende materiell på jernbane, forstadsbaner eller sporvogner for å gi elektrisk kontakt med strømførende luftledning. Navnet pantograf er tatt fra de parallellogramformede tegnemaskinene som brukes for å kopiere tegninger. På neste blått skilt hører du mer om nettopp Kjeleverkstedet. La oss gå dit!

Dette er Kjeleverkstedet og bygget ble tegnet av arkitekt Peter Thane og oppført i 1923. Opprinnelig inkluderte det plate- og sveiseverksted samt lager. I 1939 ble det utvidet med nye toaletter, tegnet av NSB Arkitektkontor. Kjeleverkstedet var avgjørende for jernbanens drift i damplokomotivenes storhetstid. Her ble lokomotivkjeler vedlikeholdt og reparert, en oppgave som krevde presisjon og ekspertise. Verkstedet sørget for at lokomotivene forble driftssikre på skinnene. Den 5. september 1967 ble verkstedet rammet av en brann, men takket være rask innsats ble bygget gjenoppført og arbeidet fortsatte. Med dampens utfasing fikk bygget nye funksjoner. Det ble omdisponert til plate- og sveisearbeid, samt reparasjon av strømavtagere (pantografer) og ulike deler til vogner og trekkraftmateriell. Bygget, som en gang var livsnerven for damplokomotivenes vedlikehold, fortsatte dermed å være en viktig del av jernbaneverkstedets virksomhet. I dag står Kjeleverkstedet som et vitnesbyrd om jernbanens teknologiske utvikling og tilpasningsevne. Hvordan tror du det var å jobbe her i en tid hvor dampen lå tett i luften og lyden av metallarbeid fylte hallene? Nå kan du se deg rundt, og har du oppdaget pipa, så har du retningen for neste blått skilt.

Dette er Fyrhuset - Oppført i 1911 og tegnet av arkitekt Peter Thane, sørget Fyrhuset for varme til oppvarming av byggene og produserte damp til drift av maskiner i verkstedene. Gjennom store deler av det 20. århundret var dette hjertet i verkstedets energiforsyning. Maskinene som holdt jernbanemateriellet i stand, var avhengige av dampkraft, og Fyrhuset sørget for at produksjonen aldri stanset opp. I 1987 var det fire personer som betjente anlegget: én driftstekniker og tre driftsoperatører. Om vinteren var deres hovedoppgave å sørge for stabil fyring, slik at bygningene holdt seg varme og maskinene kunne operere. Om sommeren skiftet arbeidsoppgavene karakter – da fungerte de som rørleggere og vedlikeholdt dampanlegget for å sikre at alt var klart til neste fyringssesong. I dag er teknologien annerledes, og moderne oppvarmingssystemer har tatt over. Men Fyrhuset står igjen som et minne om en tid hvor damp og varme var avgjørende for jernbanens daglige drift. La oss gå videre til neste blått skilt!

Nå har du kommet til den aller første bygning som ble oppført på Sundland. Dette er Transformatoren - . Bygget ble reist i 1909 og tegnet av arkitekt Peter Thane. Dens funksjon var avgjørende for utviklingen av verkstedet, da den leverte elektrisk kraft – ikke bare til de ferdige bygningene, men også under selve byggeperioden. På begynnelsen av 1900-tallet var elektrisitet en relativt ny ressurs innen industrien, og Sundland var tidlig ute med å ta i bruk denne energiformen for å effektivisere driften. Transformatoren sørget for stabil kraftforsyning til verkstedene, og bidro til å drive maskiner og annet teknisk utstyr som var nødvendig for jernbanens vedlikehold og drift. I dag står bygget som et symbol på den teknologiske utviklingen som skjedde innen jernbanedriften på starten av 1900-tallet. Hvordan tror du det var å arbeide med elektrisitet i en tid hvor teknologien fortsatt var ny og under utvikling? La oss gå til administrasjonsbygningen igjen.

Da er vi tilbake ved på Administrasjonsbygget og runden er ved veis ende. Som dere nå forstår, har Sundland gjennom årene endret funksjon i takt med teknologisk utvikling, fra damp til diesel og videre til elektrisk drift. I dag blir dette området ivaretatt og transformert til et nytt og moderne bydelsområde som inneholder alle tilbud og tjenester i et moderne samfunn. Ønsker du å vite mer om Sundland Verk, gå inn på nettsiden sundlandverk.no og følg oss gjerne på facebook: Sundland Verk og Instagram: Sundland Verk. Her deler vi alt som skjer og livet på Sundland Verk. Følg med og bruk området! Takk for at du ble med på vår digitale vandring og hjertelig velkommen tilbake!