I hotellets resepsjon henger portrett av herr og fru Chrystie, ekteparet som etter tradisjonen oppførte Refsnes Gods som lystgård i 1767. Det har nok vært en gradvis utbygging, både lenge før og i årene etter dette. Et årstall som også går igjen, er 1798 hvor det forelå en branntakst over stedet. David Chrystie giftet seg med en av byens fornemme frøkner, Sophie Elisabeth Thaulow. De bodde på Torderød Gård om somrene i 1760-årene, en annen av Jeløys flotte gårder. Dessverre var fjøset plassert for nærme hovedbygningen på Torderød, noe som resulterte i en forferdelig fjøslukt eller «ku-stank» ifølge Sophie. Faktum var at familien begynte å oppholde seg stadig mer på Refsnes.
David og Sophie sin yngste sønn, med det lite oppfinnsomme navnet, David eller «Smukke-David» som han også ble kalt, overtok Refsnes i 1794. Han ble en svært betydningsfull mann for byen der han var med å etablere borgerskole, arbeiderskole og stifte sparebank. Hans kone, Elisabeth Sophie Krefting, trivdes særdeles godt på Refsnes. Her kunne hun se over til sitt barndomshjem, rett over fjorden i Falkensten. Sophie eller «Lille Madam Chrystie» som hun ble kalt på folkemunne, var en vittig, underholdene, men dannet vertinne. Hun var en betydelig kvinneskikkelse forut for sin tid, og brydde seg svært lite om hva folk sa da hun satte hesten i galopp på sine mange rideturer til og fra Refsnes. Refsnes var et gjestfritt hjem hvor det i 1816 ble arrangert maskeradeball med over 300 gjester. En av hennes mange bekjentskaper, deriblant Camilla Wergeland, gift Collett, uttrykte sin begeistring for stedet gjennom flere sommerlige visitter. Det sies at dialogen mellom disse to unge, nygifte kvinnene, skal ha bidratt til Camilla Colletts kjente roman Amtmandens Døtre.
David og Sophie fikk ingen barn, og etter 50 år med Sofie som husfrue ble Refsnes Gods solgt til deres gartner, Jens Kristiansen i 1844. Bildet av ekteparet henger i hotellets andre etasje, i Kongesalen. Portrettene, som er reproduksjoner, ble malt av Jens Juel i København i 1801.
På veggen bak resepsjonen henger flotte bilder av hvordan Refsnes Gods den gang så ut. Etter en kort periode med Jens Kristiansen som eier, kjøpte Konsul Lorentz Meyer lystgården i 1855. Under hans eie, var det behov for mer husrom for familien til deres sommerferier, og det løste de på den originale måten ved å bygge et tårn i tre etasjer på hver side av bygningen, noe som har gikk Refsnes Gods det karakteristiske utseende det har i dag. Som en kuriositet kan nevnes at tårnene er basert på gjenbruk av tegningene av Brannvakten (bygget 1854-1856) ved Oslo Domkirke på Karl Johans gate. Denne er tegnet av den kjente arkitekten Christian Heinrich Grosch, som var en venn av familien Meyer. Grosch ble Norges fremste og mest produktive arkitekt i første del av 1800-årene, og han tegnet flesteparten av de offentlige bygningene i den nye hovedstaden Christiania, herunder Oslo Børs, Universitetsbygningen og Norges Bank. Hans formelle tittel var stadskonduktør, dvs. en som har ansvar for kommunal landmåling og regulering.
Den samme familien, Meyer, eide også Losby Gods, hvor de jaktet og feiret jul, for så å dra til Refsnes på sommeren.
Du vil senere i vandringen bli guidet til restauranten, hvor det står utstilt deler av et svært sjeldent servise. Konsul Lorentz Meyer kjøpte dette serviset i opprinnelig 300 deler da han overtok godset. Dette er et såkalt Meissen-porselen laget i byen Meissen i Sachsen, Tyskland. Oppskrift på porselenet og farger som ble brukt var strengt hemmeligholdt, og fra omtrent 1770-tallet ble det brukt gull i dekoreringen – noe som vil si at dette porselenet er belagt med ekte gull.
Vi ber om at porselenet ikke røres – det kan kun beundres på avstand!
Henrik Ibsen sitt takkebrev
Det var særlig på slutten av 1800-tallet, under eie av Konsul Lorentz Meyer sin datter, Sophie Meyer – at mange kjente personer nøt den for Refsnes så kjente gjestfrihet. Sophie Meyer giftet seg med politilege Haakon Boeck, som også skal ha vært svært godhjertet. I et selskap hos Hans Gude på Feste, ble politilege Boeck introdusert for Henrik Ibsen, der han senere inviterte Ibsen til sommerselskap på Refsnes i 1894. Etter litt, fikk han et brev fra Ibsen med en stor takk for innbydelsen, men med melding om at han dessverre ikke kunne komme grunnet arbeid med teaterstykket, «Lille Eyolf». Brevet er datert tilbake til 21. juni 1894.
En kopi av takkebrevet står i resepsjonen - ta gjerne en titt på hva som står i dette.
I andre etasje ligger Kongesalen som var hotellets gamle «storstue». Den ble totalfornyet i 2006, men fremdeles i en stil som er en konge og alle våre andre gjester verdige. Det var blant annet i dette rommet den store middagen med Kong Oscar den andre ble arrangert 4. august 1898. Fotografiet som ble tatt på trappen utenfor restauranten, henger i Kongesalen på Refsnes Gods. Kongen var for øvrig gjest ved Refsnes i flere anledninger.
Refsnes Gods ble i 1917 nedarvet til Sophie Meyer og Haakon Boeck sin sønn, Lorentz Meyer Boeck og sammen med fruen, Kathrine Boeck eide paret både Refsnes Gods på Jeløya og Losby Gods i Lørenskog der de brukte store deler av tiden til festligheter og friluftsliv.
Til høyre for hovedinngangen ligger hotellets restaurant. Det var i 1938 med Ragna og Olav Fjeld som eiere etter Meyer Boeck, at det ble åpnet restaurant i hovedbygningen. På den tiden ble den kalt «Slottsrestauranten», og var meget populær som utfartsmål for tilreisende gjester fra hele Østlandsområdet.
I dag er restauranten en hyllest til Edvard Munch. Ta en titt på veggene!
Rundt deg henger det totalt samlet 8 verk av kunstneren. Refsnes Gods sin restaurant, Restaurant Munch, har ikke bare i navnet, men også i kunsten viet Edvard Munch spesiell oppmerksomhet. Vi ønsker med disse bildene å fremheve en av Norges og verdens aller mest fremtredende billedkunstnere, og det faktum at Edvard Munch bodde på Jeløy fra 1913-1916.
I restauranten pryder blant annet «August Strindberg", «Selvportrett i skygge», «Ung kvinne», «I blå kjole» samt «To mennesker» veggene. Ta gjerne spesielt en titt på portrettet av Ingeborg Kaurin kalt «Mossepiken». Hun arbeidet for Munch som husholderske og modell fra 1911 – 1915. Hun var malerens favoritt-modell i denne tiden og ble kalt «Mossepiken» da de oppholdt seg mye i Moss i dette tidsrommet. Mange av bildene av henne ble til på Grimsrød gård.
Edvard Munch er svært populær i utlandet, det så vi etter at hotellet hadde innbrudd i Restaurant Munch i 2005. Det kom henvendelser fra nær sagt hele verden, og registrert over ti tusen artikler på internett i løpet av tre dager etter tyveriet. De tre bildene som ble stjålet er tilbake på sin rettmessige plass. Riften i portrettet av August Strindberg ble fagmessig reparert før det ble hengt opp igjen.
Om du lurer på hvorfor denne vandringen tar deg til en garderobe, er svaret enkelt:
I garderoben befinner Andy Warhol’s "After Munch" med to kunstverk med Munch's ikoniske motiv; «Dame med brosje», og det såkalte «dobbeltportrettet» med «Madonna» og «Selvportrett med knokkelarm». Andy Warhol så på Edvard Munch som en av sine to favoritt kunstnere, hvor den andre var Henri Matisse. Warhol besøkte Oslo i 1973 for å se på maleriene til Munch, og ti år senere ble en serie med femten malerier produsert med motiver hentet rett fra Edvard Munch's mest kjente litografier. I likhet med de andre kunstverkene som Warhol er mest kjent for, har han i Munch-serien laget kopier som endrer originalverkenes innhold og mening.
Det var med familien Christiansen, far og sønn - Bjørn og Armand, som i 1955 kjøpte stedet, at hotellplanene til slutt ble virkeliggjort. I 1971 sto den første hotellfløyen klar, mye takket være godt samarbeid med Moss Industriforening som trengte et sted for sine medlemmer.
Som sist i rekken der godset har vært i privat eie, overtok ekteparet Gunn og Widar Salbuvik i 1998. Det var under deres eie at dagens visjon ble utarbeidet: videreføring av tradisjonene med god mat og en velfylt vinkjeller, men komplettert med en enestående kunstsamling, formidling av historie og gjestfrihet – den gang som nå. Tidlig på 2000-tallet var tiden inne for oppussing, og det hele startet med planlagt oppusning av de fire suitene nede mot hagen i underetasjen. Kunsteren, Therese Nortvedt fikk i oppdrag å male ett stort og tre mindre oljemalerier som skulle bli plassert i suite 104, samt 4 malerier på silke til utenfor suiten. Deretter ble rommet pusset opp med farger og møbler tilpasset kunsten.
Prinsippet gjennom hele prosjektet har vært å la kunsten komme først. Dette håper vi kommer frem i våre fellesarealer, møterom og hotellrom. Alle gjesterom er utsmykket med sin egen kunstner, der rommet bærer navnet til kunstner – og sånn sett overnatter du i ditt eget kunstgalleri. Den bærende idé er at Refsnes Gods ikke bruker kunst til å «pynte» hotellet, men hotellet til å vise frem kunsten. Det dreier seg om å dele gleden over kunst.
Om du er riktig heldig, har du fått gleden av å overnatte på en av våre suiter, og kan derfor ta en nærmere titt på kunstverkene. Bilderullen viser to suiter fra før og etter nyere oppussing i 2023: Suite 104 "Therese Nortvedt" og suite 101 "Håkon Bleken".
Når du går inn i dette rommet, Vanity Fair - ser du ti svært ulike og unike verk - alle laget av samme kunstner. Steinar Christensen var en meget allsidig kunstner som la et møysommelig arbeid i denne kunstsamlingen kalt “Refsnes Frisen”.
Tanken bak dette rommet var å lage en hyllest til industrien i Moss.
Det er mossingene som selv har stemt frem hvilke ti verk de mener har og har hatt størst betydning for mosse-industrien. De ti verkene representerer hver sin industribedrift i Moss og omtales gjerne som «hjørnestensbedrifter». Det er også skrevet en egen bok om dette prosjektet; tanken bak, prosessen, hvordan kunstneren har arbeidet og om samlingen i sin helhet.
Blant verkene henger en hyllest til M. Peterson & Søn AS, cellulosefabrikken som har bidratt med arbeidsplasser for byen i 200 år helt frem til 2012. Du husker kanskje den beryktede «mosselukta»?
I dette rommet befinner et av de få gjenværende bevis på en omtrent 250 år gammel kriminell handling. Det var i nær tid etter Refsnes Gods ble bygget at Christiania-kjøpmannen Bernt Anker, som bodde på Jeløy, mottok en betaling på 5000 riksdaler fra Brødrene Herman Krefting og Iver Tyrholm Hansen, i meget godt forfalskede sedler. Anker satte disse sedlene i god tro i omløp i Moss, Fredrikstad og Christiania.
Sedlene var fremstilt ved trykking og stemplene brukt på sedlene hadde angivelig Krefting, som var sjømann av yrke, anskaffet fra England. De falske sedlene kan gjenkjennes på signaturen nederst til venstre som er skrevet med tydelig grønt blekk, eller blekk som med tiden har blitt grønt, mens fargen på det eneste bevarte eksemplaret er blå.
Den gang på 1700-tallet var Kjøpmann Bernt Anker med på å avsløre brødrene, og Jeløy var åsted for en av Norges største og mest kjente falskmyntersaker. Etter avsløringen ble Krefting dømt til døden. Dommen ble endret til forvaring på livstid ved kongelig resolusjon 23. januar 1789, når hans bror Hansen tilstod sin medvirkning i saken. De ble sendt på forskjellige steder for å sone, Krefting til Bergens hus festning og Hansen til Munkholmen i Trondheimsfjorden. Krefting ble løslatt i 1799 og hans bror året etter, men de ble imidlertid boende i hver sin del av landet.
Både omgivelser og innhold gjør vinkjelleren på Refsnes Gods unik i norsk sammenheng. Her er det tykke mursteinvegger og takhvelvinger fra 1700-tallet. Veggene er den originale grunnmuren til hovedhuset. Dette rommet ble opprinnelig brukt som kjøkken, og i taket ser man en rund stålplate som dekker et hull hvor det på den tiden var et rør over komfyren. Røret går gjennom søylen i Restaurant Munch og Kongesalen, til en skorstein i taket.
Det var med eierne på 50- og 60-tallet, som hadde teft for god vin, at det ble utviklet vinkart og samling. Fokuset på vin har blitt fulgt opp av senere eiere, noe som i dag har resultert i at Refsnes Gods har et vinutvalg som er et av de største i Norge. Det er naturligvis ikke antallet som teller mest, det er kvalitetsnivået, og man skal ikke oppholde seg lenge i vinkjelleren før en legger merke til dette. Den eldste rødvinen på vinkartet er Chateau Haut-Brion fra 1916. Dette vinslottet lager samme type vin fremdeles, men nå limes ikke etikettene på for hånd.
I et glassmonter i vinkjelleren, står en samling av Château Mouton Rothschild, en av de fem 1er Cru viner fra Bordeaux. Baron Phillippe de Rothschild startet i 1945 med kunstner-etiketter, med kunstnere som Warhol, Picasso, Miró og Chagall. Vinserien ble lansert som en feiring av freden etter 2.verdenskrig, og for å markere Frankrikes frigjøring. Etiketten fra 1945 har en V for «victory» som kunstnerisk illustrasjon. Refsnes Gods har alle årgangene fra 1945 og fram til 2000 - i alt 56 årganger. Etter baronens død tok datteren over produksjonen og videreførte tradisjonen med kunstneretiketter frem til år 2000.
